PST får kritikk av kontrollkomiteen etter 25-juni-angrepet

NTB
NTB


Angrepet kunne muligens vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff, påpeker komiteen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Av NTB | 07.05.2024 16:14:36

Politikk: – Komiteen understreker at det er umulig å forsikre seg helt mot terrorangrep. Samtidig er de klare på at mye av ansvaret for at myndighetene ikke lykkes å stanse angrepet, ligger hos PST, skriver kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Peter Frølich (H) i en pressemelding.

Tirsdag kom komiteen med sin innstilling etter å ha gått gjennom en stor mengde dokumentasjon og gjennomført både åpne og hemmelige høringer.

De viser at PST hadde gjort vurderinger av gjerningsmannen Zaniar Matapour i 2019–2022 der det framkommer at de mente at han hadde høy voldskapasitet, men at han tilsynelatende ikke hadde intensjon om politisk vold.

– Komiteen tar til etterretning at 25. juni-utvalget konkluderer med at det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Matapour i månedene fram mot angrepet, heter det i innstillingen.

– Politiets operative håndtering av terrorangrepet var i det store og hele godt gjennomført, sier Frølich.

Komiteen er også tydelige på at E-tjenesten ser ut til å ha gjort det de kunne for å varsle om sine funn.

De viser til at angrepet muligens kunne vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.

Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022.

– Komiteen har gjennom kontrollhøringene i Stortinget kartlagt hvordan E-tjenesten forsøkte å gjøre PST oppmerksomme på informasjonen de satt på, men at dette av ulike grunner ikke tidsnok ledet til handling fra PSTs side. Komiteen legger til grunn at E-tjenesten gjorde det de kunne, innenfor rammene av sitt mandat, for å videreformidle informasjonen.

– Til tross for gjentatte henvendelser gikk det nærmere ett år før statsråden arrangerte et møte med skeive organisasjonene som var rammet av angrepet. Komitéflertallet gir mener at det skeive miljøet ikke ble fulgt godt nok opp i etterkant av angrepet. Vi understreker likevel at justisministeren forbedret kommunikasjonen etter hvert, sier Frølich.

Komiteen viser i innstillingen til at Mehl i etterkant har fortalt at det var flere møter mellom departementet og miljøet, og at hun selv deltok på tre møter.

Hun har imidlertid erkjent at dette ikke var nok.

– Det opplevdes leit, for det har aldri vært min intensjon å ikke ha god dialog med de skeive miljøene eller andre som er berørt av dette. Så jeg er veldig glad for at vi har kommet til det jeg i hvert fall selv opplever som et bedre spor etterpå, og jeg setter også pris på de tilbakemeldingene jeg har fått om det fra de miljøene, sa Mehl i høringen med komiteen.

– Ikke minst sitter de som ble rammet av terroren og fortsatt venter på en beklagelse. Når komiteen nå har landet vår innstilling, så forventer jeg at beklagelsen kommer, sier han i en uttalelse til NTB.

Komiteen konkluderer med at deler av politiets håndtering var god.

En samlet komité, med unntak av kontrollkomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kritiserer justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for svak oppfølging av det skeive miljøet i etterkant av angrepet.

Venstres Grunde Almeland krever at regjeringen og justisministeren beklager håndteringen av terrorangrepet.

(©NTB)