Iran erklærer fem dager med landesorg etter presidentens død

NTB
NTB


Det ble iverksatt en stor leteaksjon etter helikopteret til Raisi. I morgentimene mandag ble vraket funnet og alle om bord bekreftet omkommet. Foto: Azin Haghighi / Moj News Agency / AP / NTB

Av NTB | 20.05.2024 12:59:28

Politikk: Det var ingen tegn til liv da vraket av helikopteret ble funnet tidlig mandag morgen. Nyhetsbyrået Reuters sier alle om bord mistet livet i helikopterulykken søndag ettermiddag.

Ulykken skjedde i nærheten av grensen til den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan. Ved 15-tiden søndag meldte statlig iransk TV meldte at et helikopter som fraktet president Ebrahim Raisi, hadde vært utsatt for en «hard landing» vest i landet. Ulykkesstedet ligger i et lite tilgjengelig område nær grensen til Nakhitsjevan.

Det ble satt i gang en stor leteaksjon, mens regn, tåke og vind gjorde søket vanskelig. Store redningsmannskaper deltok i leteaksjonen, og Iran fikk også bistand fra Tyrkia og Russland.

Litt før daggry kom det melding om at en tyrkisk drone som var satt inn i søket, hadde fanget opp en varmekilde som kunne være det savnede helikopteret. Da redningsmannskapene kom fram til stedet, fant de et utbrent vrak.

Iranske Røde Halvmåne bekreftet i 8.30-tiden at alle de døde var hentet ut fra ulykkesstedet.

– Jeg er dypt sjokkert over nyheten om at helikopteret som fraktet Irans president, har krasjlandet. Våre tanker og bønner er med Raisi og følget hans. Aserbajdsjan står klar til å hjelpe, heter det i en uttalelse fra Alijev søndag kveld.

Helikopteret som styrtet, skal ha vært ett av tre som fraktet presidenten og hans følge. I tillegg til presidenten og utenriksministeren, var også guvernøren i den iranske provinsen Øst-Aserbajdsjan, andre tjenestepersoner og livvakter om bord.

Den iranske regjeringen holdt et krisemøte sent søndag, der visepresident Mohammad Mokhber innførte ytterligere tiltak knyttet til redningsoperasjonen. Som første visepresident er det Mokhber som overtar som midlertidig president etter Raisi. Det ble også godkjent av Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei mandag formiddag, som uttrykte sine kondolanser etter dødsfallene.

Innen 50 dager er Mokhber nødt til å organisere et nytt presidentvalg i Iran sammen med nasjonalforsamlingens president og lederen av rettsvesenet.

Mokhber er i likhet med Raisi, ansett som en nær støttespiller av Khamenei, som har det siste ordet i alle statsspørsmål. Mokhber ble visepresident da Raisi ble president i 2021.

Ifølge det iransk-statlige nyhetsbyrået IRNA er det viseutenriksminister Ali Bagheri Kani som tar over som midlertidig utenriksminister etter bortgangen til Amir-Abdollahian.

– Hvis det iranske folk ikke bekymrer seg, vil landet vårt ikke bli påvirket, sa han.

I et statsråd mandag morgen varslet regjeringen at de vil fortsette sitt arbeid «uten den minste forstyrrelse».

Raisi, som ble 63 år gammel, var ansett som Khameneis protesjé, og noen eksperter hadde antydet at han kunne komme til å erstatte Irans 85 år gamle øverste leder etter hans død eller fratredelse. Raisi var konservativ og ledet tidligere Irans rettsvesen, og han ble derfor ansett som en som kunne opprettholde Khameinis strenge sjia-teokrati.

Raisi vant presidentvalget i 2021, et valg som hadde den laveste valgdeltakelsen i den islamske republikkens 45 år lange historie. Da han døde var han fremdeles sanksjonert av USA, delvis på grunn av sin rolle i massehenrettelsen av tusenvis av politiske fanger under Iran-Irak-krigen på slutten av 1980-tallet.

En israelsk tjenesteperson sier mandag at Israel ikke hadde noe med helikopterulykken å gjøre. «Det var ikke oss», sier vedkommende, som ønsker å forbli anonym, til nyhetsbyrået Reuters.

Iran har støttet væpnede antiisraelske grupper i flere land, deriblant Hizbollah i Libanon og Hamas på Gazastripen. Hamas sier de sørger over Raisis død, og hyller ham for hans «støtte til den palestinske motstandsbevegelsen». Hizbollah omtaler Raisi som en «beskytter for motstandsbevegelsen og deres mål» og en nær alliert.

I Libanon, der Hizbollah holder til, har myndighetene erklært tre dagers landesorg i forbindelse med dødsfallet. Det er også erklært en nasjonal landesorg i Pakistan.

De internasjonale reaksjonene på helikopterulykken strømmer inn. Kinas president Xi Jinping omtaler Raisis dødsfall som en «stort tap for det iranske folk», mens Russlands president Vladimir Putin kaller ham en «ekte Russland- venn» og en «enestående politiker som dedikerte hele livet sitt til å tjenestegjøre for hjemlandet sitt».

EU-president Charles Michel har også uttrykt sine kondolanser til Iran og sagt at hans tanker går til de pårørende etter ulykken.

Det måneder lange sikkerhetsoppbudet som fulgte etter demonstrasjonene, drepte mer enn 500 mennesker og førte til at over 22.000 ble pågrepet av myndighetene.

I mars konkluderte et granskningspanel i FN med at Iran var ansvarlig for den «fysiske volden» som førte til Aminis død.

Under Raisi har også Iran anriket uran til et så høyt nivå at det nesten kan brukes i våpensammenheng. Iran har bestemt hevdet ikke å planlegge å skaffe seg atomvåpen, men har samtidig hindret internasjonale inspeksjoner av landet atomkraftverk.

I tiden Raisi var president har Iran også bevæpnet Russland i krigen i Ukraina, og fortsatt å bevæpne opprørsgrupper i Midtøsten, deriblant Jemens Houthi-opprørere og Libanons Hizbollah.

Raisi er den andre iranske presidenten som dør i embetet. I 1981 ble president Muhammad Ali Rajai drept i en bombeeksplosjon i landet, i de første kaotiske dagene etter den Islamske revolusjonen.

Årsaken til Raisis helikopterstyrt er foreløpig ikke kjent.

Raisi hadde vært i Aserbajdsjan søndag morgen for å innvie en demning sammen med den aserbajdsjanske presidenten Ilham Alijev. Det var på vei hjem fra denne turen at helikopterulykken skjedde.

Khamenei sa i en uttalelse mens leteaksjonen pågikk at nasjonen «burde be» for presidentens helse og velstand, ifølge iranske IRIB.

Helikopterulykken skjer i en turbulent tid for Iran og Midtøsten. Krigen mellom Hamas og Israel på Gazastripen har skapt sterke reaksjoner i de arabiske landene, og senest i april havnet Iran i ny konflikt med erkefienden Israel da de gjennomførte et drone- og rakettangrep som svar på et israelsk angrep mot Irans konsulat i Damaskus i Syria.

De siste årene har også vært svært turbulente på hjemmebane, der det har vært massedemonstrasjoner som følge av Irans skrantende økonomi og kvinners rettigheter. Sistnevnte ble utløst etter dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Amini i 2022, en kvinne som ble varetektsfengslet fordi hun angivelig ikke hadde på seg hijab på «riktig måte».