Valget i Sør-Afrika kan bli smertefullt for ANC

NTB
NTB


Sør-Afrika velger ny nasjonalforsamling 29. mai, og mange kandidater kjemper om plassen. Foto: AP / NTB

Av NTB | 20.05.2024 09:12:25

Politikk: Valget i 1994 var det første der Sør-Afrikas svarte majoritet fikk avgi stemme, og valgdeltakelsen var på hele 87 prosent.

ANC vant som ventet, og Nelson Mandela skrev seg inn i historien som landets første svarte president.

De første årene med ANC-styre gikk over all forventning, og i valget i 2004 fikk partiet nesten 70 prosent av stemmene. Men siden har det gått nedover.

Ved forrige valg hadde oppslutningen falt til drøyt 57 prosent, og meningsmålinger viser at ANC kan måtte nøye seg med rundt 40 prosent av stemmene når sørafrikanerne går til valg 29. mai.

Forklaringene på ANCs tilbakegang er flere.

Mandela overlot i 1999 presidentposten til Thabo Mbeki, som styrte landet i åtte år. Han høstet ros for å ha fått fart på landets økonomi, men var ingen karismatisk leder og mange svarte var utålmodige.

Til slutt mistet Mbeki støtten i eget parti, og i 2009 ble han erstattet av den langt mer radikale populisten Jacob Zuma.

Selv da det ble kjent at Zuma hadde pusset opp landstedet sitt for 200 millioner kroner på statens regning og bokført et nytt svømmebasseng som brannsikring, nektet han å gå av.

Først da han i 2017 lå an til å bli felt i et mistillitsforslag, trakk han seg, Fire år senere ble han dømt til 15 måneders fengsel, men som følge av høy alder og dårlig helse har han foreløpig bare sonet to av dem.

Zuma er også under etterforskning for korrupsjon i forbindelse med en stor våpenkontrakt, og er ekskludert fra ANC. Nå har 82-åringen dannet sitt eget parti, uMkhonto weSizwe, oppkalt etter ANCs tidligere væpnede gren.

– Vi trenger en blandingsøkonomi der staten spiller en viktig rolle i arbeidet med å jevne ut de store forskjellene mellom fattig og rik, understreket han.

Mye er siden endret til det bedre. Sør-Afrika er i dag et liberalt demokrati der millioner av svarte er løftet ut av fattigdom og der innbyggerne nyter godt av en rekke velferdsgoder, uavhengig av hudfarge.

Svarte utgjør nå rundt to tredeler av landets middelklasse, men den hvite minoriteten på 7 prosent utgjør fortsatt to tredeler av landets økonomiske elite.

Verdensbanken anslår at over halvparten av innbyggerne, 55 prosent, fortsatt lever under den nasjonale fattigdomsgrensa.

– Sør-Afrika i dag er definitivt et bedre sted enn det var for 30 år siden, sa han.

– Vi har innført landreform og distribuert millioner av hektar til dem som var fordrevet, sa Ramaphosa.

– Vi har bygd hus, klinikker, sykehus og veier, og vi har konstruert bruer, demninger og mye annet. Vi har skaffet elektrisitet, vann og sanitæranlegg til millioner av sørafrikanske hjem, sa han.

Denne generasjonen har bare hørt foreldrenes fortelling om hvor ille det var under apartheid, og de fleste av dem har vokst opp i middelklassefamilier med innlagt vann og strøm.

Ramaphosa kommenterte heller ikke de hyppige strømbruddene sørafrikanerne nå opplever, ei heller den omfattende kriminaliteten.

Drapsraten i landet er nå den høyeste på 20 år og 45 ganger så høy som i Norge.

79 prosent av de spurte sier at de ikke lenger stoler på landets politiske ledelse, mens 21 prosent sa det samme for ti år siden.

82 prosent mener også at korrupte ledere slipper unna, og mange av dem har åpenbart Zuma i tankene.

Under en tredel tror de vil få det bedre de neste fem årene, og blant unge er pessimismen enda større.

Ingenting tyder likevel på at ANC vil miste regjeringsmakten, selv om det største opposisjonspartiet – sentrumspartiet Democratic Alliance – har vind i seilene og rundt 27 prosent oppslutning på meningsmålinger.

Om Mandelas gamle parti vil søke støtte fra dem, fra Zumas uMkhonto weSizwe eller fra det ytterliggående venstrepartiet Economic Freedom Fighters, vil tiden vise.

ANC ligger dermed an til å miste flertallet i nasjonalforsamlingen og må søke koalisjonspartnere for å kunne regjere videre.

Zuma hadde fått sparken som visepresident etter anklager om korrupsjon og voldtekt tre år tidligere og var fra første stund omgitt av skandaler. Med ham begynte oppslutningen om ANC å falle.

Et halvt år før han ble president fortalte Nelson Mandela i et intervju med NTB hvordan han og ANC så for seg et framtidig Sør-Afrika, inspirert av den skandinaviske velferdsmodellen.

Dagens president, den tidligere fagforeningsmannen Cyril Ramaphosa håper på gjenvalg. I en tale på Sør-Afrikas frihetsdag i forrige måned understreket han hvilke framskritt som er gjort under ANCs tid ved makten.

Ramaphosa nevnte derimot ikke arbeidsledigheten som de siste 15 årene har steget fra 20 til 33 prosent og som blant unge under 24 år nå er på nærmere 60 prosent, mens den er på over 40 prosent for dem i alderen 25 til 34 år.

South African Reconciliation Barometer Survey (SARBS) har i flere tiår tatt pulsen på utviklingen i landet, og deres siste rapporten gir noe av svaret på hvorfor mange sørafrikanere har vendt ryggen til ANC.

(©NTB)