Politikere og analytikere er samstemte i at angrepet på Trump vil få den politiske retorikken i USA til å flamme opp. Selv har Trump vært en aktiv bidragsyter til retorikkbålet. Her fra valgkampmøtet i Pennsylvania, der han ble skutt i øret. Foto: Evan Vuccin / Ap / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: Amerikanske politikere og analytikere har vært bekymret over en stadig mer flammende retorikk siden angrepet på den amerikanske Kongressen i 2021.
Faresignalet ble levende illustrert i 2022, da ektemannen til daværende leder Nancy Pelosi i Representantenes hus ble angrepet med en hammer av en høyreekstrem konspirasjonsteoretiker. Han ønsket å holde den demokratiske lederen som gissel og «knuse kneskålene hennes».
– I flere uker har Demokratenes ledere fyrt opp under et latterlig hysteri om at dersom Donald Trump vinner gjenvalget, vil det være slutten på demokratiet i Amerika, skriver kongressrepresentanten Steve Scalise, som overlevde et politisk motivert attentatforsøk i 2017.
Lørdagens antatte gjerningsmann, 20 år gamle Thomas Matthew Crooks, var registrert som republikaner.
– Det er klart vi har sett galninger fra ytterste venstreside handle ut fra voldelig retorikk tidligere. Denne brennende retorikken må stoppe, skriver han på X, tidligere Twitter.
Trump-rådgiver Chris LaCivita angrep språket til «venstreaktivister, demokratiske bidragsytere og til og med Joe Biden».
Flere av hans skyteskiver i Kongressen og regjeringen, fra den republikanske senatoren Mitt Romney til den pensjonerte forskeren Anthony Fauci, har fått økt vaktholdet etter trusler fra Trumps støttespillere.
Den tidligere amerikanske presidenten vakte raseri i fjor da han antydet at landets øverste militære leder skulle henrettes og spøkte med Pelosi-angrepet.
Trumps oppfordringer til vold er ikke noe nytt. Han foreslo at demonstranter skulle hogges opp på et møte i 2016, og at de som sto bak plyndringer, skulle skytes under raseprotestene i 2020 etter politidrapet på George Floyd.
Han har også gjentatte ganger beskrevet advokatene som leder de mange sivile og straffesakene han står overfor, som «monster», «forstyrret» og «psyko». Og mange hevder han oppfordret til angrepet på Capitol i 2021.
Joe Biden har flere ganger kalt Trump en trussel mot demokratiet i USA.
Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er enig. Blir Trump igjen president, tror han at trusselen vil være større enn første gang han styrte landet, sa han nylig til NTB.
En av grunnene er at Trump, ifølge Wig, retter tydeligere angrep mot institusjoner som spiller helt avgjørende roller i landets styresett. Trump hevder både valg og rettsvesen er manipulert og rigget – uten å bevise påstandene.
Likevel sier politimyndigheten at selv om trusler har spredt seg fra hvert hjørne, er høyreorientert vold den største bekymringen.
Diskurs som en gang var tabu er nå vanlig på ytre høyre fløy, med republikanere i Kongressen som bruker voldelig språk og bilder.
Trusler mot medlemmer av Kongressen nådde i 2021 det rekordhøye antallet 9.625, sammenlignet med 3.939 i 2017.
Robert Pape fra University of Chicago har gjennomført flere meningsmålinger om politisk vold siden Capitol-angrepet. Siste måned sa 10 prosent av de spurte at maktbruken var rettferdiggjort for å hindre Trump i å bli president.
– Skytingen av tidligere president Trump er en konsekvens av en så betydelig støtte til politisk vold i landet vårt, sier han til AFP.
Den politiske analytikeren Charlie Kolean ba amerikanere stå sammen.
– Et angrep på presidentkandidaten er et angrep på vårt demokrati, sier han.
Ingen av dem nevnte at Trump selv har vært en aktiv bidragsyter til å gjøre USAs politiske diskurs atskillig grovere de siste årene.
Republikanere har tidligere anklaget demokrater for å overreagere på bildespråk og ignorere venstreorientert aggresjon, som trakassering av konservative høyesterettsdommere og skytingen i 2017 som såret Scalise.
(©NTB)