Hellas feirer at det er 50 år siden demokratiet ble gjenopprettet. Foto: Yorgos Karahalis / AP / NTB
Politikk: Seremonier, utstillinger og arrangementer av en rekke slag inngår i feiringen. Det blir også gitt ut en minnemynt på 2 euro. Grekerne vil markere at demokratiet aldri har stått så sterkt i landets moderne historie, skriver The Guardian.
Men militærjuntaens kollaps og gjenopprettelsen av demokratiet i Hellas 24. juli 1974 er sterkt knyttet til delingen av Kypros, en splittet øy der situasjonen synes like fastlåst som noen gang.
Det mislykkede kuppet førte til at juntaen under ledelse av Dimitrios Ioannides ble styrtet etter sju år ved makten av yngre og misfornøyde grupper i forsvaret. Tidligere statsminister Konstantinos Karamanlis returnerte fra eksil i Frankrike og ble valgt til landets leder.
Tyrkisk-kypriotene kontrollerer i dag 36 prosent av øya, og den slumrende konflikten er en stadig påminnelse om at naboforholdet til Tyrkia står øverst på dagsordenen for alle greske statsministere.
Denne uken markerer Hellas at landet er et solid og velfungerende demokrati med medlemskap i både Nato og EU. I flere uker allerede har politikere, eksperter av ymse slag, historikere, kunstnere, artister og journalister delt sine syn på sterke og svake sider ved dagens Hellas og hva som er skjedd i løpet av de 50 årene siden militærjuntaen ble styrtet.
Den tyrkiske invasjonen 20. juli 1974 var et svar på at den greske militærjuntaen, under ledelse av diktator Dimitrios Ioannides, fem dager tidligere hadde gjennomført et kupp på Kypros for å innlemme øya i Hellas.
Hendelsene på Kypros utløste nok kuppet, men misnøyen hadde bygd seg opp over flere år og nådde et klimaks under studentopprøret ved Aten Polytechnic i november året før. Det ble brutalt knust av militærregimet.
(©NTB)