Færre ønsker å bli lærere. Politikerne ser etter mulige løsninger for å få flere til å søke. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Politikk: – Vi er villige til å vurdere om vi skal gå bort fra kravet om mastergrad i lærerutdannelsen, sier SVs stortingsrepresentant Mona Fagerås til VG.
Hun har vært både lærer og rektor og mener at dette har vært en krise i lang tid. 112 av 204 lærerutdanninger klarer ikke å fylle opp sine plasser.
Etter at Solberg-regjeringen innførte masterkravet, begynte etter hvert søkertallene å falle drastisk. Siden søkertoppen i 2018, er antall søkere nesten halvert.
Likevel er det motstand til SVs forslag. Høyre, Senterpartiet og Venstre går ut mot forslaget.
– Utdanningene går over fem år. Vi må la utdanningsinstitusjonene jobbe med endringene Stortinget vedtok i juni ved behandling av profesjonsmeldingen, sier stortingsrepresentant og medlem i utdanningskomiteen Marit Strand (Sp) til avisen.
Også tidligere kunnskapsminister Guri Melby (V) er motstander av forslaget. Hun mener litt av skylden for de svake søkertallene må legges på skrotingen av spesialistordningen for lærerne.
– Da dagens regjering fjernet den, gjorde de læreryrket mindre attraktivt. De sa de skulle erstatte ordningen, men det har foreløpig ikke skjedd, sier Melby til VG.
Heller ikke i regjeringen diskuteres det å fjerne masterkravet.
– Vi har ingen planer om å fjerne mastergraden. Men vi har ønsket en diskusjon om hvordan den kan tilpasses bedre, forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til avisen.
(©NTB)