– Foreldrene våre bekymrer seg mer enn de trenger, sier Henrik Vikane Landsverk.
Han og klassekameratene Bård Astad og Kjæran Haugland-Grov på St. Svithun videregående skole i Stavanger har sett seg lei.
De er lei av at voksne tenker så negativt om generasjonen når det gjelder ungdomskriminalitet.
– Ungdom i dag har mindre troverdighet på grunn av de dårlige miljøene og økt rusmisbruk rundt om. Det er ikke bra at man tenker det gjelder alle, sier Kjæran.
De to andre nikker i takt.
– I vårt miljø er ikke ungdomskriminaliteten stor, skyter Bård inn.
– Det blir overdrevet i media, fortsetter Henrik.
For det er ikke sånn at vi har hørt lite om ungdomskriminalitet i mediene:
Mener vi er for negative
Dekningen er stor blant annet på grunn av politiets statistikk, som kun inneholder lovbrudd som er anmeldt.
Ifølge helt ferske tall fra straffesaksregisteret, så har ungdomskriminaliteten gått ned siden i fjor.
Tallene viser imidlertid en stor økning for de mer alvorlige lovbruddene i aldersgruppen 10–17 år.
I 2023 ble det anmeldt 21.800 straffbare forhold begått av unge under 18 år. Det er en økning på 28 prosent fra året før.
Men ifølge kriminolog og forsker på By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved Oslo Met, Stian Lid, må vi bruke flere kilder enn bare politiets registerstatistikk for å gi et klart bilde av ungdomskriminaliteten.
– Situasjonen er ikke så helmørk som det kan se ut til, sier han.
Færre siktede, men flere yngre lovbrytere
Diagrammet viser at siktede personer mellom 15–17 år har gått ned hvis man ser tilbake noen år, ifølge tall fra SSB.
Det er også 632 færre siktede i denne aldersgruppen hvis man sammenligner 2023 med 2019.
Samtidig har siktede mellom 5–14 år hatt en økning. Ser man på de totale tallene for begge aldersgruppene var nivået i fjor lavere enn det var i 2010.
Lavere terskel enn før
Forskeren tror det er flere forklaringer på at vi ser en økning i antallet anmeldelser i politiets statistikk.
-
Stian Lid
- – Én forklaring kan være at vi nå i større grad enn tidligere anmelder den volden som barn og ungdom begår.
- – Det kan være en endring i forståelsen av vold, samt at det er mindre aksept for voldsutøvelse.
- – Særlig skoler og andre institusjoner dokumenterer og registrerer problematferd og voldshendelser i større grad enn tidligere.
Lid er skeptisk til den ukritiske bruken av politiets statistikker og beskrivelsene av en utvikling som er på vei ut av kontroll.
– Utviklingen fremstår som langt mer alvorlig enn det kanskje er grunn til å tro, sier han.
Ni av ti unge har det bra
Ser vi på anmeldte lovbrudd for alle aldersgrupper så er nivået på langt nær like høyt som det har vært tidligere:
Ung-undersøkelsen fra Ungdata for 2024 viser at ni av ti unge sier de har det bra og er fornøyd med livet sitt.
Undersøkelsen viser også en nedgang i ensomhet blant ungdom. Økningen man har sett de siste årene i psykiske helseplager har flata ut, og i noen aldersgrupper har det også gått ned.
– Livskvaliteten til norsk ungdom er generelt veldig bra. Veldig mange har gode relasjoner til foreldrene sine, til venner og de trives på skolen, sier NOVA-forsker Anders Bakken som står bak undersøkelsen.
Tror mange har et feil bilde av ungdom
– De få ungdommene som begår ungdomskriminalitet gjør gjerne mer alvorlige ting, og da får vi andre unge et stempel på oss, sier Victor Stevens.
Han er også elev ved den videregående skolen i Stavanger.
For Stevens virker det som at det har blitt bestemt at media kun dekker de negative tingene ungdom gjør.
– Kriminalitet blant unge blir satt mye mer på spissen enn hvis en voksen hadde gjort noe lignende. Nettopp fordi det er mer uvanlig for unge å gjøre det, sier han.
– Du finner ofte det du leter etter, fortsetter han.
Medelev Hayden Sewell Nordland tror mange har et feil bilde av ungdom i dag.
– Hvis det er noen få som gjør mye av en ting så vil folk naturligvis danne fordommer og tanker om hele gruppen. Det er dumt at det skjer, men det er jo naturlig, sier han.
Mener tallene kan lede oss ut på ville veier
Elliot Kim Jørpeland er koordinator for samordningen av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i Stavanger.
– Ting som går riktig vei blant unge er positivt for de å høre om, sier han.
Han er opptatt av å fortelle om positive endringer i ungdomskulturen.
– Hvis politikerne bygger sine tiltak på mediebildet som er preget av politiets statistikk, kan det lede oss ut på ville veier, sier han.
Jørpeland sier at samfunnet generelt ser annerledes på for eksempel slagsmål blant ungdom enn det man gjorde tidligere.
– En økt vilje til å anmelde kan gi en stor økning i saker hos politiet, uten at selve omfanget har økt.
Samtidig sier Jørpeland at han ser en negativ utvikling blant ungdom som begår gjentatt kriminalitet.
– De er blitt yngre og mange er involvert i flere alvorlige kriminelle handlinger. Dette må vi ta på alvor, avslutter han.
Har du noe på hjertet? Bruk kommentarfeltet under:
Hei!
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge
inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett
Hei, du!
Har du noen tanker du sitter inne med etter å ha lest denne saken?
Eller kanskje du har tips til noe annet jeg kan skrive om?
Ta gjerne kontakt! 👇
Publisert