Halvparten av innsatte får ikke behandlet alvorlige psykiske lidelser – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Det er mye angst og depresjon, og mange strever med å tilpasse seg til hverdagen i fengsel. De har mistet friheten og mange opplever det som en psykisk smerte, sier Linn Godø Johannessen.

Hun er psykolog for innsatte som strever ved Åna fengsel på Jæren.

– Hvilke følger kan det få om de innsatte ikke får hjelp?

– Det vil bli vanskelig å endre seg selv, svarer Johannessen.

I Norge er det en generell mangel på psykologer og fagfolk. I dag er det kun ett psykologårsverk per 10.000 innbyggere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge, viser tall fra SSB (ekstern lenke).

Dette påvirker også tilbudet som gis i fengsel.

– Tilbudene er ikke gode nok, og det er mangel på kvalifiserte folk. Det gjelder spesielt i fengsler i utkantkommuner, sier daglig leder i Wayback, Johan Lothe.

Får ikke hjelp

I forbindelse med en større rapport (ekstern lenke) gjort av senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO (SERAF) sendte Wayback ut en undersøkelse til tidligere innsatte om deres psykiske helse under fengselsoppholdet deres.

Nesten 75 prosent av kvinnene og nesten 65 prosent av mennene svarte at de hadde alvorlige psykiske lidelser.

Samtidig svarte halvparten av mennene og flertallet av kvinnene at de ikke fikk hjelp med dette imens de satt i fengsel.

Ifølge Lothe i Wayback, viser tallene at innsatte ikke er fornøyd med tilbudet som gis.

Det kan være alt fra sinnemestring til psykisk helsehjelp, eller rusmestringstilbud.

Rapporten til SERAF viser også at den psykiske helsen til de innsatte blir dårligere.

Helsedirektoratet: – Bekymringsfullt

Helsedirektoratet peker på mangel på kvalifiserte folk, lite bemanning, kortvarige fengselsopphold og mangel på rusmestringstilbud som grunnene til den manglende hjelpen for innsatte.

Ifølge avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet er det bekymringsfullt at mange ikke har fått den hjelpen de trenger.

– Tallene fra rapporten til SERAF, som viser at 74 prosent av kvinnene og 64 prosent av mennene i fengsel har psykiske helseplager, og at en betydelig andel ikke har mottatt behandling, er bekymringsfulle.

Får 190 millioner – ikke nok

Det er Helsedirektoratet som har det overordna ansvaret for det psykisk helsetilbudet i fengsler. Men dette har blitt gitt videre til kommunene.

Ifølge avdelingsdirektør Linhave, får kommunene 190 millioner kroner ekstra for å ha helsetjenestene i fengsel.

Men dette er ikke nok, opplyser KS til NRK.

– Tilbakemeldinger fra kommuner som har fengsel tyder på at finansieringen fra Helsedirektoratet ikke er nok til å finansiere helsetilbudet til innsatte, sier Mari Trommald, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.

KS har tatt opp dette med både direktoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Om tilskuddet fra staten ikke holder, må kommunen dekke resten for å ivareta tilbudet fra egen lomme.

Kommunene har også ansvar for helsetjenesten som er for innbyggerne.

– Kommuner med fengsel tar i realiteten på seg et ekstra samfunnsansvar når de tilbyr helsetjenester til innsatte som i utgangspunktet har bosted i andre kommuner, sier Trommald.

Får ikke tak i folk

I Kommune-Norge er det også en mangel på helsepersonell generelt.

– Kommuner har generelt store utfordringer med å rekruttere helsepersonell, og det får også konsekvenser for helsetjenesten til innsatte i norske fengsler, sier Trommald.

Ifølge Anne Bukten i SERAF, er dette tida for å ruste seg for hva som kommer.

– Over tid har mediene meldt at folk får en dårligere psykiske helse, også i fengsler. Denne rapporten er en dokumentasjon, og med disse dataene bør kriminalomsorgen og helsetjenesten ruste seg bedre for det som kommer, sier Bukten.

Viktig med innsattes helse

Psykologforeningen har lenge vært bekymret og advart mot den psykiske helsen til dem som sitter i fengsel.

Å bli fengslet skal være en mulighet for å få en ny start på livet. Her skal de bli rehabilitert, men om de ikke får den hjelpen de trenger, kan det gjøre vondt verre, forklarer visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk, Arnhild Lauveng.

Det et viktig at de innsatte får den hjelpen som passer for dem, ellers kan det øke risikoen for skader og død, men også utagering mot andre innsatte eller ansatte.

Dette gjelder også etter at de er ferdig med soningen. Om det ikke skjer, kan man raskere havne tilbake i grov kriminalitet, rus, eller få en tidlig død, sier Lauveng.

– Her har kommunen en viktig rolle. Helhetlige tilbud kan være helt avgjørende for god rehabilitering, sier Lauveng