Studie overvåker søkehistorikken til brystkreftpasienter for å gi dem bedre livskvalitet – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Jeg trener og går mye på tur, sier Margrete Eintveit.

Hun fikk alvorlig brystkreft i 2022.

– Det verste var å si ifra til familie og venner at jeg hadde fått kreft, sier hun.

Men nå er hun kreftfri. Likevel er det sånn at problemene ofte ikke stopper der for mange.

Ettervirkninger er nemlig vanlig etter å ha blitt fri fra brystkreft.

Utmattelse, hevelser, nedsatt bevegelighet, smerter og psykiske belastninger for å nevne noen.

Deltar i studie

Eintveit deltar i en studie ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Målet med den EU-finansierte studien er å unngå utmattelse og øke livskvaliteten til pasienter som har hatt brystkreft.

Kronisk utmattelse rammer om lag 30 prosent av dem som overlever brystkreft.

– Jeg er veldig redd for å få utmattelse for det er så altoppslukende.

Legene sier det viktig at Eintveit holder seg i god form for å unngå ettervirkningene.

Og Eintveit bidrar til forskningen ved å la legene følge hennes minste bevegelser: Hun bruker pulsklokke som blant annet registrerer hvor mye hun sover og trener.

I tillegg har hun fått tildelt en dings til datamaskinen hjemme som registrerer hva hun søker på nett.

– Jeg tenker ikke at det er noe ubekvemt ved det. Det er mer en trygghet at de følger med. Hvis det skjer en endring i kroppen min, vil det jo bli oppdaget. Det er forutsigbart for meg, sier Eintveit.

Mener det er viktig å vite

Kjersti Tjensvoll er sjefingeniør og forsker ved kreftavdelingen på SUS. Å få kontroll på søkehistorikken sier hun gir legene et viktig innblikk i hva pasientene er opptatt av.

– Hva de søker på nettet og hvilke bekymringer de har kan være viktig for oss ved at vi kan gi de den oppfølgingen de trenger, sier hun.

Eintveit, som er med på studien, mener det er viktig å bidra til at både hun selv og andre som har fått kreftbehandling kan få bedre livskvalitet.

– Jeg tenker det er kjempeviktig med forskning som i større grad er skreddersydd.

En av de største studiene

Studien hun deltar i, er en av de største EU-finansierte studiene på senbivirkninger av brystkreft.

SUS fikk 60 millioner kroner fra EU i 2021. Pengene rekker til og med neste år.

– EU-midlene er de mest høythengende forskningsmidlene du kan få. Det er prestisje for SUS å være med på disse studiene, sier Tjensvoll ved kreftavdelingen på SUS.

Ved hjelp av digitale klokker, en mobilapp og en PC-plugin til datamaskinen pasientene har hjemme, får legene store mengder data.

– På den måten vil vi få mye informasjon om livsstilen og livskvaliteten til pasienten, sier Tjensvoll.

Legene ønsker å se om de finner en sammenheng mellom behandlingen de får og utviklingen av utmattelse.

Hjelp av KI

Kunstig intelligens (KI) er en viktig del av studiet. For mengden data er stor, og KI hjelper forskerne til å sortere og se sammenhenger.

– Vi er på jakt etter endringer i livsstilen til pasientene. KI-modellene leter etter sammenhenger i endringene, som kan forklare om pasienten har fått utmattelse, sier Tjensvoll.

I praksis:

– Hvis du ser at pasienten sover mer på dagtid, slutter å sykle til jobb og heller tar bilen, eller er mindre ute av huset, vil vi få et varsel. KI gjør jobben enklere, sier Tjensvoll.

Overlege: – Bedring i livskvalitet

Og resultatene? De virker gode, ifølge overlege Marius Steinsland på kreftavdelingen.

– De foreløpige tallene ser veldig lovende ut. Vi vet fra mange andre studier at nok fysisk aktivitet bedrer livskvaliteten, sier han.

Men også i denne studien ser han at pasientene unngår utmattelse og bedrer livskvaliteten.

– Utmattelse er en av de viktigste årsakene til at kreftpasienter ikke kommer seg tilbake til arbeid. Det vi finner ut nå kan bety et friskere liv for pasienter etter kreft, sier overlegen.

Datatilsynet: – Må gi samtykke

Susanne Lie er juridisk fagdirektør i Datatilsynet. Hun sier sporing av personers lokasjon og handlingsmønster er en inngripende behandling av personopplysninger.

– Det er derfor viktig at deltakelse i denne typen forskningsprosjekter er frivillig og basert på deltakerens informerte samtykke til forskningen, sier hun.

Ved bruk av KI sier Lie det kan være ekstra utfordrende å gi god informasjon om hvordan personopplysninger behandles.

– Prosjektet skal likevel tilstrebe å gi deltakerne så god informasjon som mulig om algoritmen som brukes, sier fagdirektøren.

Deltaker Eintveit sier det var helt frivillig å være med på forskningsprosjektet. Hun sier også at hun fikk all informasjon om hva studien innebar før hun takket ja.

– Hvis jeg kan være til hjelp med å delta på dette så synes jeg det er veldig meningsfullt, sier Eintveit.