– At vi har fått over 50.000 signaturer på litt over en uke gjør stort inntrykk.
Det sier generalsekretær Morten Dahle Stærk i Menneskeverd.
– Dette viser hvilket engasjement det er der ute, sier han.
Den ideelle organisasjonen Menneskeverd står bak et opprop som går mot et forslag mot å utvide abortgrensen. Det er Regjeringen som foreslår utvidelsen.
Den 3. desember skal Stortinget avgjøre om grensen for selvbestemt abort skal flyttes fra uke 12 til utgangen av uke 18.
I dag er det lov med abort mellom uke 12 og 18, men da må ønsket behandles i en nemnd. I det nye forslaget til regjeringen vil de skrote nemnd-ordningen.
Abortloven har i stor grad vært uendret etter at selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.
Etter nesten 50 år mener altså regjeringen at det er på tide å gjøre endringer.
70 prosent er kvinner
– Hvis abortgrensen endres fra uke 12 til utgangen av uke 18, så sier samfunnet fra seg muligheten til å kunne si noe om hva som er gode grunner for abort, sier Dahle Stærk.
Han tror en utvidelse av abortgrensa kan føre til at flere tar abort på grunn av fosterets kjønn.
– Samtidig opplever noen kvinner i dag abortpress. Disse mener vi at dagens lovverk beskytter, sier han.
Med abortpress mener han at en del kvinner opplever press fra barnets far. Det kan også skyldes skam og sosialt stigma.
– Disse kvinnene trenger vernet som ligger i en lav abortgrense. Da kan de gå tilbake til sin familie og si at de ikke kan ta valget selv etter uke 12.
Han påpeker at 70 prosent av de som har signert oppropet, er kvinner.
– Problemet med dette forslaget er at man har sett helt bort fra fosterets rettigheter til nesten halvgått svangerskap. Det er det vi reagerer på, sier Dahle Stærk.
– Er dere sikre på at det er 50.000 individuelle underskrifter?
– Vi har gjort grundige sjekker underveis ved å bruke teknologi som hindrer falske signaturer. Vi bruker også systemer som forhindrer dubletter, sier han.
I tillegg til dette sier han de også gjør manuelle tester fortløpende.
Mener det er lite sannsynlig at de vinner fram
Marian Hussein er nestleder i SV. Utvidelsen av abortloven sier hun sikrer kvinnens rettigheter og hun mener at dagens regelverk er utdatert.
Hussein sier Menneskeverd driver med en kampanje.
– Gjennom de siste ukene har jeg merket meg at gjennom nyhetssaker og kronikker om abort, at det dukker det opp betalt, strategisk plassert reklame fra Menneskeverd.
Hun sier hun også har mottatt flere e-poster fra folk som er imot utvidelsen.
– Menneskeverd er ikke bare imot abort etter uke 12, de er imot abort fra befruktningen. Jeg er glad for at Menneskeverds syn ikke vant fram for snart 50 år siden, det er også heldigvis lite som tyder på at de vinner fram nå, sier hun.
Dahle Stærk i Menneskeverd svarer dette på påstanden om at de er imot abort fra befruktningen
– Det er selvsagt ikke riktig. Menneskeverd støtter ikke noe forbud i abortsaken, sier han.
Halvparten er for utvidelse
Stortingsrepresentant for Rødt, Mimir Kristjansson, sier han også har fått mange e-poster fra engasjerte mennesker på begge sider.
Til tross for de over 50.000 signeringene så tror han flesteparten i Norge er for å utvide grensen.
– Tiden er inne for å kvitte seg med nemndene, sier han.
Kristjansson peker på en undersøkelse Norstat gjorde for NRK tidligere i år som viser at halvparten vil utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker.
Stortingspolitikeren fra Stavanger føler seg trygg på at det er et flertall i Stortinget på at det blir en lovendring.
– Alle signeringen kan vippe noen politikere, men ut ifra det jeg vet så er det en betydelig minoritet på Stortinget som er veldig negative til utvidelsen, sier han.
-
NRK
– Det viktigste er ikke antallet
Kari Steen-Johnsen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning med fokus på politisk deltakelse og sivilsamfunn.
– Opprop som dette kan bidra til et visst press, sier hun.
Forskeren mener antall signeringer ikke er det viktigste.
– Hvorvidt det bidrar til å sette agenda og dagsorden er det mest sentrale, sier hun.
-
Bruken av internett til mobilisering
– Denne typen mobilisering viser hvor virkningsfullt sosiale medier og internett kan være. Det er en sterk kanal for å engasjere mennesker og sette saker på agendaen, sier forskeren.
Samtidig sier hun at det vi ser i sosiale medier og på nettet ikke nødvendigvis er et uttrykk for meningene i den brede befolkningen.
-
– Stor mobilisering
Hun sier mobiliseringer har en tendens til å spre seg raskt og viser til Folkeaksjonen Nei til mer bompenger.
– Det begynte i sosiale medier og spredte seg over hele landet og til slutt som et eget parti.
Steen-Johnsen har ingen systematisk oversikt over størrelser på tidligere mobiliseringer.
– Men dette virker som en stor mobilisering, sier hun.
KrF-lederen: – Fantastisk
– Dette er jo litt av et engasjement, sier KrF-leder Dag Inge Ulstein om de over 50.000 signeringene.
Han sier det er fantastisk å se så mange engasjerte mennesker som sier tydelig ifra.
Ulstein håper dette blir lagt merke til av politikerne som skal stemme over forslaget fra regjeringen.
– Jeg håper de setter seg inn i hva som faktisk er i ferd med å bli vedtatt, sier Ulstein som også har signert.
Tror motstanden blir stadig mindre
Kamzy Gunaratnam er kvinnehelsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og stortingsrepresentant.
Hun tror heller ikke Menneskeverd sitt opprop gjør at noen blir overbevist til å endre mening.
– Den konservative motstanden mot abort blir stadig mindre i befolkningen, i mediedekningen og nå også på Stortinget.
Arbeiderpartiet reagerer også blant annet på at det i underskriftsoppropet skrives at Stortinget skal stemme over om abortgrensen skal flyttes til uke 18.
De minner om at det er retten til selvbestemt abort som eventuelt skal flyttes.
Biskopene har signert
Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy har også signert oppropet. Ifølge Vårt Land har 12 av 13 biskoper signert.
– Konklusjonen i Den norske kirke er at vi ikke vil ha en utvidelse av abortgrensen. Jeg håper dette blir hørt av politikerne.
Samtidig sier hun det er viktig at kvinner har rett til selvbestemt abort.
– Et samfunn med rett til selvbestemt abort er bedre for kvinnen enn et samfunn uten denne retten.
Publisert