Unio-leder Ragnhild Lied tok sammen med Akademikerne sine medlemmer i staten ut i streik for å få beholde tariffavtalen. Onsdag ble det klart at de to hovedorganisasjonene gikk seirende ut av konflikten. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Arbeidsliv: Det framgår av de tre kjennelsene Rikslønnsnemnda offentliggjorde onsdag formiddag. Staten har ikke fått gjennomslag for likelydende avtaler denne gangen, men nemnda utelukker ikke en annen løsning neste gang dersom forhandlinger ikke fører fram, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
– For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Statsoppgjøret i våres endte i konflikt, to streiker og en negativ uravstemning. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd mot streikene til Unio og Akademikerne. Det nedstemte oppgjøret til LO Stat gikk til frivillig lønnsnemnd.
* I sakene til Akademikerne Unio har Rikslønnsnemnda falt ned på at hovedtariffavtalen for perioden fram neste hovedoppgjør i 2026 skal lyde tilsvarende avtalene staten hadde med dem i foregående periode. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger er endret i tråd med årets oppgjør.
* I saken til LO stat landet Rikslønnsnemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skal gjøres gjeldende til hovedoppgjøret om to år. Dette er den samme avtalen som LO Stat inngikk med staten under oppgjøret, men som ble forkastet av medlemmene i uravstemning.
– Dette var ikke bra nok da, og det er ikke bra nok nå. Vi forventet at nemnda forholdt seg til medlemmenes nei og LO Stats krav inn til nemnda. NTL har kjempet med nebb og klør for en tariffavtale som sikrer alle ansatte i staten lønnsutvikling, sier forbundsleder Kjersti Barsok i NTL.
Ulike avtaler i staten har åpnet for en ulik lønnsutvikling over tid, og større lønnsforskjeller, framholder nestleder Sissel Skoghaug i LO.
– Med to ulike tariffavtaler blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig. Vi kan ikke ha det slik at ansatte på samme arbeidsplass, med samme utdannelse, samme stilling og like arbeidsoppgaver skal ha ulike lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.
– Dersom nemnda hadde gitt staten medhold, hadde det betydd en svekkelse av forhandlingsretten og et angrep på trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Alle parter, også LO og YS, bør være glad for nemndas prinsipielle kjennelse, sier Lind.
– Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne.
Kjennelsene til Rikslønnsnemnda kan ses som en triumf for Unio og Akademikerne og et sviende nederlag for LO Stat. Mens Unio og Akademikerne får inn i en ny tariffperiode der hovedkravet i praksis er innfridd, blir LO Stat tvunget inn i avtalen medlemmene sa nei til i uravstemning.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) kaller kjennelsen overraskende og skuffende. YS-avtalen er den samme som et overveldende flertall av medlemmene stemte nei til i uravstemningen i juni.
Unio mener konflikten har handlet om staten kan tvinge fagforeninger over på en tariffavtale de ikke ønsker, når partene allerede har en eksisterende tariffavtale i bunn. Nemndas beslutning er «klok», mener leder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat.