Mexicanske pårørende må kjempe for rettferdighet etter drap på kvinner

Kriminalitet og rettsvesen: 17 år gamle Lilia Alejandra Garcia Andrade ble drept for 23 år siden i Ciudad Juarez, en by på grensen til USA hvor tusenvis av kvinner og jenter har blitt drept siden tidlig 1990-tallet.

Men vold mot kvinner strekker seg langt utenfor voldsherjede Ciudad Juarez. Hver dag blir i gjennomsnitt mellom 9 og 10 kvinner drept i Mexico, ifølge FN.

Og over hele landet opplever familie og venner det samme. Drapene eller volden blir ikke oppklart. I mange tilfeller blir kvinner drept fordi de er kvinner, altså kvinnedrap.

Hun ble skutt flere ganger i det første drapsforsøket i 2011 i Ciudad Juarez. Drapsforsøket førte til at hun måtte flytte til hovedstaden. Der ble hun angrepet igjen, i 2012, denne gangen av en mann med en kniv.

– Jeg er 63 år, og det som holder meg gående, er håpet. Og ønsket om rettferdighet. Jeg vil ha det vi skulle hatt rett til, sier Andrade til nyhetsbyrået AFP under et besøk i Genève der hun møtte ulike menneskerettsaktivister, deriblant representanter for FNs menneskerettighetskontor og UN Women.

Hun var også til stede under visningen av en dokumentar som er laget om hennes kamp: «Norma – En jakt på rettferdighet», produsert og regissert av Brigitte Leoni.

Dokumentaren viser Andrades ustoppelige kamp i over to tiår for rettferdighet for sin datter og andre ofre.

Filmen legger stor vekt på at Andrades sak ikke er unik, men at kvinner stadig blir drept i stort antall hvert eneste år.

– Problemet er veldig stort, understreker Andrade.

Hun mener myndighetene svikter på mange måter, både ved å unnlate å forfølge saker, at etterforskning stadig bærer preg av feil og mangler, og at systemet er preget av korrupsjon.

I juni i år fikk Mexico sin første kvinnelige president, Claudia Sheinbaum, som har lovet å bekjempe vold mot kvinner og styrke kvinners rettigheter.

Men selv om mexicanske kvinner de siste årene har fått økende innflytelse i både politikk og næringsliv, er altså kjønnsvold og kvinnedrap fortsatt et stort problem i landet. Drapene tilskrives i stor grad manglende likestilling, en rotfestet machokultur og omfattende voldsmiljøer, ikke minst rundt narkotikabander.

Andrade er forsiktig optimist etter Sheinbaums løfter, uten at hun tør håpe på store endringer. Hun har god grunn til å være skeptisk, gjennom disse 23 årene har hun ikke sett noen framgang i saken.

Uten synlige resultater ble klagen over manglende framgang sendt over til Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen i år, som skal vurdere saken og avgi kjennelse neste år.

Gjennom årene har DNA-tester vist at det finnes forbindelser mellom drapet på Lilia Alejandra og andre drap. Men uten at det har ført til noe gjennombrudd.

Mens de venter på en eller annen form for gjennombrudd, håper Pena at saken som nå er tatt opp av Den interamerikanske domstolen, vil få noen konsekvenser, blant annet når det gjelder beskyttelse av aktivister.

– Men jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg ikke er redd, understreker hun. Frykt lammer en, og det er vanskelig å leve med frykt uten at den lammer meg, understreker hun, men legger til at hun ikke vil gi opp kampen for rettferdighet.

– Jeg lovet ved Lilia Aleandras kiste at jeg ikke skulle hvile før drapsmannen satt i fengsel, forteller hun.

Norma Andrade gir likevel ikke opp, selv etter så mange år og selv etter flere trusler og drapsforsøk.

Andrade valgte å bli menneskerettighetsaktivist etter at datteren Lilia Alejandra Garcia ble drept. Hun ble funnet sju dager etter at hun forsvant. Lilia Alejandra hadde to små barn, som bestemoren overtok ansvaret for.

Andrade kjemper også for at pårørende til ofre skal få en spesiell status, og oppfordrer til offentlige støtteordninger til barn som blir foreldreløse etter drap.

Andrade sendte for noen år siden inn en klage til Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen, som i 2022 beordret Mexico å fremskynde etterforskningen, ifølge advokat David Pena.

Andrade har selv fått på plass tiltak som beskytter henne.

(©NTB)