B-Boy Myhre er denne uken klar med andrealbumet «Halvt mann, halvt geit», som er observasjoner og beretninger fra en artist med Peter Pan-syndromet, på full fart inn i tredveårskrisen. Foto: Sjur Svensen / Handout / NTB
Kuriosa og kjendiser: – Sjenanse, sier rapperen og produsenten – som opptrer under lørdagens P3 Gull-prisutdeling på Munch – om hvorfor han holdt igjen med egen musikk helt fram til for fem år siden.
Ikke helt det man venter å høre fra en såkalt hype man, slik B-Boy Myhre var for vennen Cezinando fra de var 16 år gamle.
Det innebærer å være en slags korist, siden det er mye ord og tekst som hovedvokalisten ikke alltid rekker over. Da holder hype mannen stemningen, supplerer ordene og viser at han har det gøy – for å fange publikum.
– Siden jeg hadde ikke noe artistkarriere, introduserte han meg som en ny artist hver gang – fra Chirag til julenissen. Vi tullet engang om at jeg hadde breaket som liten, og da introduserte han meg som B-Boy Myhre.
En b-boy er altså en breakdanser, noe Benjamin Myhre prøvde seg på i 4. og 5. klasse før han «la den buksa på hylla».
– Jeg slapp iallfall å finne på et navn selv.
– Det gjelder å gjøre det én gang. Da er det ikke så skummelt neste gang. Etter at jeg slapp første låt, var det sånn «dette skulle jeg gjort for lenge siden», sier han til NTB.
Det skjedde i 2019 med låten «Harley». Året etter ble det Spellemann i musikkvideoklassen for «Gammel person» og nominasjon som Årets nykommer under P3 Gull.
Debutalbumet «Absolute B-Boy Music» kom i 2021 og ble Spellemann-nominert i hiphopkategorien, noe også andreplaten «Sitter inne» fra 2023 ble.
– Jeg og produsenten min tenkte jeg skulle prøve å rappe litt igjen. Rappen er totalt sett blitt mye bedre. De som er ti år yngre enn meg, er så flinke. Det er en kompetitiv sjanger, og jeg ville være med på leken igjen. Jeg ville også slippe noe som ikke var et like tydelig album som vi har gjort tidligere, men som på samme tid ikke føltes som kun en kompilasjon av masse forskjellige låter.
Tittelen henspiller på hiphopbegrepet GOAT, som står for «Greatest Of All Time».
– Som rapper skal man gjerne ha denne personaen med å være best og tøffest og synes selv at du er The GOAT – noe som er litt vanskelig i lille Norge. Det er lett å få føttene ned på jorden her, du er bare deg. Så låtene er en slags indre diskusjon om denne dualiteten.
– Jeg er veldig glad i og opptatt av tekst, både i og utenfor musikken. Det å leke med ord er som å male. Det er uendelige muligheter, også å si samme ting på.
Når han skriver en raptekst, tar han ofte utgangspunkt i en god setning eller en vits og «lar det flyte derfra».
– Før var det mye mer snakk om at det skulle være ekte, og at du skulle komme fra det du rapper om. Sånn er det ikke lenger. Det er fint å slippe å fortelle samme gangsterhistorien tjue ganger, sier B-Boy Myhre, oppvokst på Hovseter i Oslo, kalt «vestkantens østkant».
Juryen mente teksten til «Bob Bob Bob» treffer «ved å bruke det lekne og det såre om hverandre».
– Alle prisutdelinger er veldig fint, men prisen er ikke det viktigste. Det viktigste er å feire norsk musikk en dag eller to i året, sier Myhre, som er klar for å stå på P3 Gull-scenen i Munchmuseet lørdag for å gjøre nettopp det.
Sammen med Ari Bajgora, Tolou, Elle Marie x Lemaitre og Tyr x Stig Brenner skal han og Anakin Justin opptre på prisutdelingen.
– Jeg spilte i skolerevyen på videregående og satte opp en revy selv med to kompiser. Jeg har ikke gitt det mer oppmerksomhet eller gått videre på den veien, før jeg ble kontaktet av en caster som lurte på om jeg ville prøvespille. Det hørtes gøy ut. Jeg fikk ikke vite hvilken rolle før jeg var der.
Til våren lover B-Boy Myhre at det blir konserter. Han skal bare «la julen jule fra seg først».
Det er Cezinando som klekket ut artistnavnet til Myhre, røper sistnevnte. Det skjedde under en turné, som del av en løpende spøk de to hadde seg imellom.
I flere år produserte han kun for seg selv. Men da han til slutt slapp løs sin egen musikk, gikk det raskt unna.
Nå på tampen av 2024 slipper han tredjeplaten «Halvt mann, halvt geit».
B-Boy Myhre er en av dem som evig og alltid opptrådte foran familie og venner. Etter å ha snust på trance, landet han i hiphopen, og han skrev sine første raptekster i 2008–2009.
Det er bare én måned siden han vant den gjeve tekstforfatterkategorien som Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) deler ut.
Midt oppi livet som platearbeider ble B-Boy Myhre oppringt av en castingagent. For han har et nærmest hemmelig liv som skuespiller – og er for tiden å se på kinoene som Max Manus i storfilmen «Nr. 24».
(©NTB)