Dataingeniørens kamp mot omstridt datasenter på Jørpeland – Rogaland

Fra huset til Nour Alabbasi-Balcombe på Jørpeland i Rogaland er det en rusletur til det gamle industriområdet ved sjøen.

Det er et mildt drag i høstlufta når hun tar oss med ned bakken og langs gjerdet som omkranser tomta til det nedlagte stålverket, den tidligere hjørnesteinsbedriften på tettstedet som har hatt bystatus i en mannsalder.

Nå er det bare de massive produksjonshallene, og skiltet «Stavanger Steel AS» som vitner om den tidligere gullalderen på en industriarbeidsplass med mer enn hundre års historie.

Israelskeide Green Mountain ønsker å få regulert et datalagringssenter med to bygninger på deler av tomta som mange mener er en av Jørpelands indrefileter nede ved sjøen.

Hvert bygg skal være på 44.000 kvadratmeter, og med en høyde over 20 meter.

I første omgang skal det ene bygget oppføres, med muligheter for et tilsvarende seinere, like ved siden av.

Planene har satt sinnene i kok, og ført til splittelse i lokalsamfunnet.

Høy temperatur

Flere steder i Norge er, eller har vært, i samme situasjon som Jørpeland, med til dels dype konflikter i lokalsamfunnet fordi store og små aktører trenger mer kapasitet til lagring og ikke minst prosessering av data.

Noen steder har utbyggingene blitt realisert, i andre kommuner gikk det dårlig. Enkelte planer handlet om utvinning av kryptovaluta. De sentrale datasenter-aktørene i Norge i dag mener det er sterkt misvisende når kryptodatasentre omtales som om disse er en del av deres bransje.

Her kan du lese mer om ti norske kommuner, og hvordan planene om datasentre har påvirket ulike lokalsamfunn.

Sammenlignet med Satan

Ikke siden pinsemenigheten Klippen for fem år siden satte opp en stor, lysende Davidstjerne på Jørpelandsholmen (ekstern lenke) har det vært så mange protester blant innbyggerne på stedet som ligger en halvtimes, undersjøisk kjøretur fra Stavanger gjennom Ryfast-tunnelen.

Julestjerna måtte til slutt bort, men hva vil skje med datasenter-planene?

Nour Alabbasi-Balcombe er optimistisk, og tror at utbyggingen kan bli skrinlagt. Hun jobber som dataingeniør, men er samtidig en av frontfigurene i protestgruppa «Nei til datasenter i Jørpeland sentrum».

– At kravet om folkeavstemning ble avvist, har nok skapt en del raseri. Men jeg tror på at vi har ordentlige, demokratiske prosesser i Norge, og at det er gode muligheter til å få stanset byggingen av datasenteret på Jørpeland, sier hun.

Så høy var temperaturen i vår og sommer at Høyre-ordfører Irene Heng Lauvsnes i Strand kommune gikk ut i lokalavisa Strandbuen sammen med partikollega Randi Karlsen.

De ba folk om å besinne seg i kommentarfeltene på sosiale medier.

Randi Karlsen (H), representant i kommunestyret, fortalte at de hadde blitt sammenlignet med Judas og Satan.

Ordføreren fortalte at hetsen gikk ut over jobb, søvn og livskvaliteten generelt.

Ønsker fysiske debatter

– Jeg er skuffet over en del ufin tone i debatten, sier ordføreren til NRK.

Nour Alabbasi-Balcombe synes det er trist å høre om hets og grov ordbruk.

– På nettet er debattklimaet ikke alltid så bra. Folk treffes for lite for å prate, derfor ønsker vi fysiske debatter om datasentrene. Folk må komme seg ut av husene, bort fra PC-ene. Folkemøter er bra.

Noen innbyggere skriver i høringsuttalelsene til kommunen at de vil flytte fra Jørpeland hvis byggeplanene blir gjennomført.

– Så langt vil jeg ikke gå. Men et massivt datasenter midt i sentrum, med det store kraftbehovet dette innebærer, er en veldig dårlig ide, mener Nour Alabbasi-Balcombe.

Et av Norges viktigste bygg

T-banestasjonen på Vollebekk, midt i et svært industriområde på Oslos østkant, er så langt man kommer fra det rolige og idylliske Strandalandet i Rogaland.

På toppen av en kort bakke er det strenge sikkerhetstiltak. Høye gjerder, massive porter, og vaktmannskaper innleid fra Securitas, røper at en langstrakt, flat bygning er annerledes enn de andre lagerhallene nedover mot jernbanelinjene.

Datasenteret Oslo Internet Exchange (OSIX) er eid av Bulk Infrastructure, en av de store konkurrentene til Green Mountain som vil bygge på Jørpeland.

Mer enn 100 virksomheter prosesserer data her, og få kjenner til hvor stor betydning dette datasenteret har, like ved kraftlinjene som forsyner en hel bydel i Oslo med strøm.

Så mye som 80 prosent av all datatrafikk mellom Norge og utlandet går gjennom dette bygget som dermed er en kritisk del av Norges digitale grunnmur.

Gigantemisjon

– Mange av fiberprosjektene, de som sørger for god digital infrastruktur i Norge, har vi allerede gjennomført, både innenlands og gjennom flere, store kabler ut av landet, blant annet over Atlanterhavet til USA, sier Jon Gravråk, CEO i Bulk Infrastructure.

Han mener dette har bidratt til at Norge er mye bedre posisjonert nå enn tidligere til å bygge datasentre. Gravråk sier at seriøse, internasjonale teknologiselskaper ikke tenkte på Norge som en europeisk datadestinasjon for ti år siden.

– Men med de nye internasjonale fiberforbindelsene har vi nå muligheter til å bygge et europeisk teknologiknutepunkt i Norge, og en eksportindustri rundt kunstig intelligens.

Gravråk sier at mesteparten av Bulks investeringer i fremtiden vil skje gjennom bygging av selve datasentrene siden det fysiske rammeverket, fiberkablene, i større grad er på plass nå.

Utbygging av datasentre er av mange spådd å bli en av Norges og verdens største vekstnæringer.

Ifølge rapporten Datasenterindustrien i Norge 2023-2024, utgitt av bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri, forventes investeringer i den norske datasenterbransjen på hele 20–30 milliarder kroner per år i tiden som kommer.

Tidligere i år hentet Bulk Infrastructure inn 4 milliarder kroner fra det canadiske eiendomsinvesteringsselskapet BGO.

Dette var en av de største emisjonene i Norge de siste årene, uansett bransje.

Med en gjeldsgrad på 60 prosent har Bulk, på relativt kort sikt, planer om å investere mer enn 10 milliarder kroner i datasenterindustrien i Norge.

Noe av investeringskapitalen går med til å utvide senteret på Vollebekk, men selskapet har nye sentre på gang flere steder i Norge. Et av de største er under oppføring i Vennesla, en kort kjøretur nord for Kristiansand.

Ledelsen mener det er sannsynlig med flere emisjoner for å møte de store investeringsbehovene, både på eksisterende og nye lokasjoner.

– Når det gjelder energi er Norge i dag et av få europeiske land hvor man har en kraftproduksjon som er langt større enn det som er nødvendig for å betjene landets normale behov. Norge kan og bør bruke dette kraftoverskuddet til å skape industriell merverdi i ulike bransjer, mener Jon Gravråk.

– Vi er trygge på at verdiskapningen som skjer i datasenterindustrien står seg svært godt sammenlignet med både tradisjonell, kraftkrevende industri og nye energikrevende industrier som eksempelvis batterifabrikker og ammoniakkfabrikker, fortsetter han.

Energikrevende KI-prosesser

Ifølge bransjen vil behovet for flere datasentre eksplodere i framtiden, noe som kan gi grobunn for enda flere betente konflikter i lokalmiljøene, som på Jørpeland i Rogaland.

Det viktige stikkordet her er kunstig intelligens, ofte forkortet KI.

En overgang til mer bruk av KI, i et eksplosivt tempo, vil etter hvert kreve enorme mengder behov for infrastruktur, lagring og prosessering av data.

Og noen steder må alt dette skje. Mange får feilaktige assosiasjoner når de hører begrepet datasky, og tenker kanskje at de store mengdene med data forsvinner et sted opp i himmelen, i satellitter som går i bane rundt jorda.

Slik er det ikke. Data krever fysisk plass. På landjorda. Midt i våre egne nærmiljøer.

Og kritikere kommer stadig oftere på banen med flere argumenter: Som at datasentre sluker kraft, store mengder kraft, i en verden der energi blir en stadig knappere ressurs.

Ikke minst gjelder dette i de massive nedkjølingsprosessene som en så stor mengde maskiner krever på datasentrene. Bare tenk på hvor varm din egen bærbare PC kan bli når du jobber med den på fanget.

Ifølge kritikerne har bare et fåtall så langt innsett hvor energikrevende hver KI-generert prosess er, og ikke minst hvor mye energi som behøves for å trene opp robotene til å utføre alt det vi ber dem om.

Allerede for fem år siden måtte Amsterdam sette alle utbygginger av datasentre på vent i ett år (ekstern lenke) fordi myndighetene måtte få kontroll over hva dette ville kreve av energi. En lignende «nedkjøling» fant sted i Singapore i samme perioden.

Men når restriksjoner innføres noen steder, skyter utviklingen fart i andre byer. I Dublin brukes nå en femtedel av all tilgjengelig kraft på datasentre, og andelen ventes fortsatt å øke mye (ekstern lenke).

Klimamålene fra Paris-avtalen er allerede svært utfordrende å oppnå:

Og nå har KI dukket opp som en ny faktor. En utfordring som, ifølge bransjen, kan gi ytterligere press på utbygging av fossil energi og økte CO2-utslipp.

– På et tidspunkt må beslutningstakere regne på merverdien som skapes gjennom en KI-prosess, og sammenligne med marginalkostnaden. Enn så lenge fremstår verdien av teknologisk lederskap og forretningsmessig nytte av KI blant de største selskapene som langt høyere enn kostnaden. Men KI-markedet er ennå umodent og uforutsigbart, sier Jon Gravråk i Bulk Infrastrucure.

Før hadde et skap med dataservere en IT-kapasitet på 5 kilowatt, i dag kanskje 45 kW og i nær fremtid 80–90 KW, ifølge Gravråk.

– Med utbygging av KI går ytelsen likevel opp langt mer enn strømforbruket, kanskje 25-gangen. Teknologien gir oss veldig mye mer effektive datamaskiner, men kapasitetsbehovet øker likevel enda raskere. Hvor denne reisen ender, vet ingen, sier Gravråk.

Digitalt mikroplast

Eli Toftøy-Andersen er direktør i konsulentselskapet Sopra Steria som jobber innenfor områdene digitalisering, innovasjon og bærekraft.

Toftøy-Andersen mener vi kan sammenligne dataprosessering og datalagring som mikroplast i havet, en type forurensning som har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet de siste årene.

– På samme måte som mikroplast, forsvinner ikke mengden med data, og vi har alle et ansvar for å begrense det vi lagrer. Vi kan starte med oss selv og slette videoer og e-poster, men i det store perspektivet må næringslivet bli langt mer bevisste på hvordan vi skal benytte oss av kunstig intelligens, sier hun.

Data krever mye energi. Hvor nøyaktige vil vi ha dataprosessene? Hvor store datasett må vi spørre etter?

Dette er spørsmål som direktøren og foredragsholderen maner til mer bevissthet rundt.

– Når kundene våre spør om de kan bruke KI å løse et problem, vurderer vi om andre løsninger kan være gode nok. Hvis datagrunnlaget er lite, kan for eksempel avanserte Excel-modeller i noen tilfeller løse problemet. I så fall vil vi heller anbefale det, sier hun.

Frykter varmere fjordbasseng

Norge er et perfekt sted å investere i datasentre, hevder bransjen. Høy tilgang på fornybar kraft, og et relativt kaldt klima som reduserer bruk av energi til kjøling i dataprosesserings-rommene, sammenlignet med land der temperaturene i lufta jevnt over ligger høyere.

Men uansett klima behøves det mye energi til nedkjøling, og dessuten må spillvarmen forsvinne et sted. Den fordamper ikke.

«Datasenterindustrien er kraftkrevende. Det legger et stort ansvar på aktørene i industrien for å sikre at energien blir effektivt utnyttet og at restenergien blir gjenbrukt», heter det i den tidligere nevnte rapporten Datasenterindustrien i Norge 2023–2024.

Tilbake på Jørpeland er noe av restvannet fra datasentrene tenkt å varme opp svømmebassenger, og kommunen utreder også andre muligheter.

Protestgruppen tror derimot at mesteparten av restvannet vil havne i fjorden. De er bekymret for økosystemet utenfor Jørpelandsvågen, og i hele fjordbassenget rundt.

– Fjorden utenfor Jørpeland er stillestående vann, uten tidevannsstrømmer. Derfor blir det 18–20 graders varme spillvannet liggende, og varmtvannsbeltet vil bli stadig tykkere med årene. Hva miljøkonsekvensene av dette vil bli på lang sikt vet vi ikke, sier Nour Alabbasi-Balcombe.

Administrerende direktør Svein Atle Hagaseth i Green Mountain sier at det ikke har vært dokumentert noen negative effekter når det gjelder varmt vann fra datasenteret deres på Rennesøy som også ligger i Rogaland.

– I forbindelse med reguleringsarbeidet på Jørpeland undersøker Norsk institutt for vannforskning hvilke konsekvenser utslipp av kjølevann kan ha. Hvis utslippet vil få en uheldig effekt må vi som selskap ta en ny vurdering av kjøleløsningen vår. Det er helt uforenelig med våre verdier som et bærekraftig selskap å gjøre noe som er til skade for livet i fjorden, sier Hagaseth.

Forventes eksplosiv vekst

For fem år siden genererte hver innbygger i Norge rundt fire gigabyte data i døgnet. Allerede neste år ventes dette å bli 15–20 ganger høyere, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri.

«The hidden environmental costs of using AI chatbots» (ekstern lenke), var overskriften på en artikkel i The Washington Post tidligere i høst.

Ifølge beregninger gjengitt i avisa vil en e-post på hundre ord, som en KI-robot lager hver uke for 10 prosent av alle arbeidende amerikanere, kreve like mye energi som det alle husholdninger i Washington D.C. bruker i løpet av tre uker.

Ifølge research presentert på mediekanalen Vox (ekstern lenke) finnes det rundt 8000 datasentre i verden. I 2022 sto industrien bak 2 prosent av klodens samlede energibehov, men dette vil være doblet allerede i 2026, til et nivå som tilsvarer all energibruk i hele Sverige (160 TWh) på ett år.

Ifølge den samme mediekanalen vil den samlede datakraften som behøves for å trene KI-roboter som GPT4, dobles for hver niende måned som går.

– Har ingen hast

Nour Alabbasi-Balcombe på Jørpeland har ingen ambisjoner om å forsøke å stanse denne utviklingen.

– Vi må tørre å ta debatten om datasentre uten å bli stemplet som antiteknologer, bemerker hun.

Som dataingeniør ser hun at data er en viktig ressurs for effektiviteten i mange sektorer, ikke minst innen utdanning og helse. Og nasjonale helsedata vil hun absolutt ha lagret i Norge.

– Det er viktig å få fram at vi i motstandsgruppa ikke er mot datasentre generelt. Men alt må være mye bedre koordinert fra statens side, det er viktig.

Derfor mener hun at prosessen på hjemstedet bør utsettes.

– Vi trenger ikke å forsere dette så raskt. Behovet for datasentre vil uansett være der, og det vil vokse kraftig. Det er ingen grunn til at Green Mountain vraker Jørpeland selv om ikke prosessen skjer fort. Kundene forsvinner ikke. Men alle forhold må utredes skikkelig. Hvis alt blir vurdert nøye, og svaret er at datasenter på Jørpeland kan forsvares, så skal jeg respektere det.

Mange årsaker til skepsis

Ordfører Irene Heng Lauvsnes i Strand peker på at området på Jørpeland der det planlegges datasenter, allerede er regulert til industri, og at utbyggingen kan få stor betydning for kommunen, med investeringer på 5–10 milliarder kroner.

Men som ordfører er hun opptatt av at alle skal bli hørt, og at kommunestyret får nok informasjon til å treffe en god beslutning.

– Vi skal ha en grundig, åpen behandling. Konsekvensutredningen vil gi svar på om fordelene ved datasenteret er større enn ulempene.

Planprogrammet har vært ute på høring. Det har kommet nær hundre tilbakemeldinger fra privatpersoner. Ordføreren betegner engasjementet som «kjempebra».

Den politiske behandlingen skjer i flere steg, og det endelige vedtaket blir ikke fattet før langt ut på våren.

– Det vi ser er at folk har vanskelig for å vite hvor vi er i prosessen. De roper på konsekvensutredning, men så er det akkurat det vi skal gjøre, sier ordføreren.

Heng Lauvsnes mener utbyggere må ha stor respekt for skepsisen og følelsene i lokalsamfunnet når de går inn i områder som Jørpeland.

Hun tenker at Green Mountain kanskje ikke tok informasjonsbehovet tilstrekkelig på alvor fra starten, og at konflikter dermed ble skapt unødvendig.

Les her hva Green Mountain mener om informasjonsutvekslingen med innbyggerne i Strand kommune:

Det meste av motstanden fra høringsrunden går på at de planlagte bygningene blir massive og for høye. Noen er bare generelt mot datasentre. Andre er redde for at strømforbruket blir for høyt og at strømprisene skal stige.

Støy er også nevnt. Det samme gjelder sikkerhetsaspekter og frykt for overvåking av områdene, noe enkelte mener kan innebære et inngrep mot privatpersoner. Utslipp til sjøen er flere opptatt av.

– Noen er motstandere selv om de ikke bor på Jørpeland, dette kan være folk som generelt er motstandere av større naturinngrep, påpeker Irene Heng Lauvsnes.

Hun sier at det er en del konspirasjonsteorier ute og går, som at det har skjedd ting i kulissene, i det skjulte, som ikke tåler dagens lys.

Både fylkeskommunen og statsforvalteren har kommet med noen negative innsigelser mot planene på Jørpeland. Begge instansene peker blant annet på at datasenteret ikke vil gi nok arbeidsplasser.

Statsforvalteren mener kommunen heller bør prioritere næringer med behov for tilgang til sjøen. I tillegg forventer statsforvalteren «en ambisiøs tilnærming til bruk av overskuddsvarmen» hvis datasenteret blir bygget.

Nour Alabbasi-Balcombe er glad for at kommunen har valgt en stadig mer åpen tilnærming til prosessen, og hun setter pris på at ordføreren har valgt å lytte til alle.

Men dataingeniøren har likevel ikke latt seg snu i det viktige spørsmålet for Jørpeland. Tvert imot.

– Hvis man tror nok på noe, så blir det ekte, og jeg tror oppriktig at datasenteret blir stanset med det store engasjementet som er mot dette, sier hun.