I 13 år har Per S. Nestande vært utsending for Stortinget i EU-parlamentet. Norge er det eneste utenforlandet som har et slikt fast knutepunkt mellom de folkevalgt forsamlingene. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB
Politikk: – Det hjalp nok litt med fredsprisen, humrer Nestande til NTB.
Det var i 2012. Ett år tidligere fikk Nestande jobben med å være knutepunkt mellom de folkevalgte i EU og Norge.
I 13 år har han nå vanket i EUs politiske korridorer. Men som utsending fra et utenforland er han en ensom svale. Norge er per i dag det eneste landet utenfor EU som har en slik fast parlamentarisk forbindelse.
Allerede i 2007 vedtok Stortingets utenrikskomité enstemmig at Stortinget burde ha et mer aktivt forhold til Europa. Det ble bestemt å ansette en person som skulle følge EU-parlamentet spesielt, i lys av parlamentets økende betydning, forklarer Nestande.
– Mye av det som skjer i Europa, kommer jo inn i norsk lovgivning eller politikk. Det er viktig å følge med, sier han og peker på at foruten EØS-avtalen har Norge rundt 100 avtaler med EU.
Jobben hans er å rapportere hjem om hva som skjer i EU, særlig saker som angår Norge – og dem er det mange av, og bidra med råd til norske politikere.
– Det at jeg er her, gir stortingsrepresentantene en direkte mulighet til å få informasjon om det som skjer i Brussel.
Men de 13 årene som Stortingets utsendte har gitt ham god innsikt i hvordan EU har endret seg.
– Mange av de tingene som er høyt på den politiske dagsordenen i Norge, og som det kan være uenighet om, er det også uenighet om i Europaparlamentet. Så det er fint å reflektere rundt de ulike synspunktene. Du har jo hele spekteret av meninger representert her, sier Nestande, som blant annet trekker fram EUs asylpolitikk.
– Her har det vært et ganske stort skifte i Europa fra 2015 og fram til nå, hvordan man snakker om migrasjon og hva slags politiske løsninger som blir diskutert. Det er viktig å rapportere om sånne ting.
Men EUs maskineri viser seg likevel å fungere, påpeker Nestande.
– Systemet er skrudd sammen sånn at selv om man må håndtere kriser, så får man samtidig vedtatt veldig mye regelverk, enten det er på energi, klima eller alt som har med kunstig intelligens og digitale markeder og tjenester å gjøre, sier han.
Også kunnskapsformidling både til stortingsrepresentanter og andre om hvordan beslutninger blir fattet i EU, står på kontaktmannens liste.
– Siden Norge ikke er medlem, er det jo ikke alle som kan systemet så godt, konstaterer han.
Nestande passer imidlertid godt på å ikke si noe som kan tolkes i ja- eller nei-retning.
– Det har jeg ikke noen kommentar til, sier Nestande.
Med veska på skrått over brystet strener Per Nestande gjennom de lange gangene i EU-parlamentet i Strasbourg. Han hilser til høyre og venstre.
Men han er ingen lobbyist, understreker Nestande. Hans jobb er å skaffe informasjon, ikke å påvirke.
I hans tid i Brussel har EU gått fra krise til krise – eurokrise, finanskrise, asylkrise og nå sist Ukraina-krigen og den påfølgende energikrisen.
Denne høsten har EU-saken så smått kommet på dagsordenen igjen i Norge, 30 år etter at et knapt flertall av folket sist stemte nei. Denne høsten har det blant annet blitt gitt ut tre bøker om saken.
(©NTB)