Ukrainerne er krigstrøtte og landets militære styrker er tallmessig underlegne den russiske invasjonshæren. Foto: AP / NTB
Politikk: NTB har spurt alle de politiske partiene på Stortinget om de tror Ukraina vil kunne gjenerobre områdene som i dag er okkupert av Russland, inkludert Krim-halvøya som har vært på russiske hender i ti år.
Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson Åsmund Aukrust er mest optimistisk.
– Jeg tror absolutt at Ukraina kan vinne denne krigen og gjenerobre landområder som i dag er ulovlig okkupert av Russland, sier han.
– Men for å klare det, trenger de økt internasjonal støtte, legger Aukrust til.
– Ukraina kan vinne denne krigen. Motstandskraften i det ukrainske folket er imponerende. De vil kunne gå seirende ut av konflikten dersom de fortsetter å motta betydelig internasjonal støtte og klarer å opprettholde kampviljen i egen befolkning, sier hun.
Venstre-leder Guri Melby er mer usikker, men understreker at det må være opp til Ukraina selv å avgjøre når tiden er inne for fredsforhandlinger.
– Vår oppgave er å støtte Ukraina slik at de selv kan avgjøre når de vil gå til forhandlingsbordet. Hva som vil være sluttresultatet av slike forhandlinger, avhenger helt av hvordan krigen forløper videre, og hvilket utgangspunkt Ukraina vil ha, sier Melby.
– Det er bare Ukraina som kan mene og vurdere hvor deres røde linjer går ved en eventuell fredsforhandling, sier Ulstein.
– En av de viktigste årsakene til at Høyre har presset på for å øke støtten til Ukraina betydelig er både at de skal kunne forsvare seg mot stadig mer brutale russiske angrep, men også for at de skal kunne slå tilbake og komme i en sterkere posisjon militært for å kunne sette premisser for eventuelle fredsforhandlinger, sier Eriksen Søreide.
– De aller fleste kriger slutter som regel rundt et forhandlingsbord. Det er store muligheter for at det vil bli tilfelle også med denne krigen, sier Wold.
– Nettopp derfor er det viktig at Norge og den øvrige demokratiske verden gjør det vi kan for at Ukraina får en så sterk forhandlingsposisjon som mulig, sier han.
Om Zelenskyj kan lykkes med sin såkalte seiersplan og Ukraina kan gjenerobre alle de okkuperte områdene, tør ikke Wold å spå om.
– Det blir vanskelig å spekulere om hvilke av de okkuperte områdene Ukraina eventuelt vil klare å gjenerobre eller forhandle til seg, sier han.
– SV støtter Ukrainas kamp for å kunne styre seg selv innenfor sitt folkerettslig rettmessige territorium. Norsk støtte bør også innebære å søke diplomatiske og politiske prosesser som kan føre til en varig og rettferdig fred, sier hun.
– Det er ukrainerne selv som må ta stilling til hvordan en fredsløsning kan se ut, sier Fiskaa.
Bjørnar Moxnes i Rødt ber også om større diplomatisk innsats.
– Ukraina er i sin fulle rett til å forsvare seg, og Norge må støtte dem i det, samtidig som vi må gjøre mer diplomatisk for å få en slutt på krigen og en rettferdig fred i tråd med folkeretten, sier han.
– Så får de med større militær ekspertise uttale seg om hva som er realistisk å oppnå, legger Moxnes til.
– Nei, det tror jeg dessverre ikke, sier Julie Wilhelmsen, som er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Russland-ekspert.
De russiske styrkene vinner terreng, den ukrainske befolkningen er krigstrøtt og halvparten er villig til å gi opp territorium for at krigen skal ta slutt, påpeker hun.
– Det er ingenting i Kremls retorikk eller handlingsmønster som tilsier at de er kompromissvillige når det gjelder områdene de har okkupert, sier Wilhelmsen.
Forskerkollega Karsten Friis tror heller ikke de okkuperte områdene på kort sikt kan gjenerobres, men mener at det er langt mer enn dette som står på spill.
– Krigen handler ikke primært om territorier, men om Ukrainas overlevelse som en suveren stat, sier Friis.
– Ukraina vil mest sannsynlig ikke klare å bygge opp en ny landmilitær styrke som er sterk nok til å gå på offensiven og frigjøre hele 18 prosent av Europas nest største land, sier han.
Heier viser til at Russland har etablert godt befestede stillinger og nyter godt av luftoverlegenhet. Det er derfor nærmest umulig for ukrainske styrker å gjenerobre de okkuperte områdene, mener han.
– For å klare det trenger Ukraina tre ganger så mange soldater som det russerne trenger for å bite seg fast. Dette er usannsynlig, og det er også den brutale sannheten, sier Heier.
Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, tror heller ikke at de russiske okkupantene kan drives ut.
– Det er mange måter å se en ukrainsk seier på – å ta tilbake alt okkupert område synes nå vanskelig, sier han, og viser til sen og manglende vestlig støtte.
– Nøling og diskusjon skaper et inntrykk av krigstretthet og sender et signal til Vladimir Putin om at Vesten før eller siden kommer til å gi seg om han bare holder krigen i gang, sier han.
Diesen deler Heiers bekymring når det gjelder Ukrainas vansker med å mobilisere nok soldater.
– De problemene ukrainerne nå har med bemanning, er delvis en konsekvens av at de opplever at de har små muligheter til å unngå tap, sier Diesen.
Senterpartiets Marit Arnstad tror også Ukraina vil lykkes.
KrFs Dag-Inge Ulstein deler dette synet, det samme gjør Høyres Ine Eriksen Søreide.
Frps Morten Wold tviler på om det fins en militær løsning på krigen.
SVs Ingrid Fiskaa tør heller ikke spå, men etterlyser økt diplomati.
Blant eksperter er det få som tror at Ukraina vil seire på slagmarken.
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har ingen tro på ukrainsk seier på slagmarken.
Militærstøtten fra USA og Europa må trappes opp og alle begrensninger på bruk må oppheves dersom Ukraina skal ha håp om seier, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
(©NTB)