Polen har beskyttet sine grenser mot Russland og Belarus med både betongblokker og piggtråd. Men det hindrer ikke en stadig større strøm av flyktninger i å prøve å komme over. Foto: AP / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: «Pushbacks» har blitt et hett ord i Brussel den siste tiden.
Begrepet brukes når et land ikke tar imot asylsøkere, slik de er pliktig til etter internasjonal rett, men sender dem tilbake over grensa.
Det har Polen gjort mye den siste tiden. Polen har også midlertidig fratatt innvandrere retten til å søke asyl.
Hensikten er å destabilisere EU-landene, såkalt instrumentalisering.
Det siste året har strømmen av flyktninger som prøver å komme seg til Polen fra Belarus, økt med hele 66 prosent, opplyste EU-kommissær Henna Virkkunen på en pressekonferanse i Brussel onsdag.
– Russland og Belarus bruker flyktninger som våpen, slår Virkkunen fast.
Finland, Polen, de baltiske landene og Norge skal dele på midlene. Norge får 16,4 millioner euro, eller i underkant av 200 millioner kroner.
Pengene skal først og fremst brukes til blant annet oppgradering av elektronisk overvåking samt forbedring av telekommunikasjon i grenseområdene.
– EU må stå imot slike hybride trusler, sier Virkkunen, som er EUs nye kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati.
På direkte spørsmål fra NTB medgir Virkkunen at tiltaket også betyr at EU gir Polen tillatelse til å bryte asylsøkeres rett til individuell behandling av sine asylsøknader, en rettighet som er nedfelt i folkerett.
– Men dette kan bare skje i begrenset omfang og etter nøye vurdering, sier hun.
– Dette handler om sikkerhet, legger hun til.
Årsaken er at Russland og Belarus skysser migranter til grensa i et stadig større antall.
EU har derfor besluttet å sette av 170 millioner euro, knapt to milliarder kroner, til ekstra grensetiltak i land som har grense mot Russland og Belarus.
På pressekonferansen ble det etter hvert klart at EU-kommisjonen også gir Polen grønt lys til å bryte asylretten.