Den palestinske bydelen Yarmouk utenfor Damaskus, var lenge kontrollert av opprørere under borgerkrigen, men ble bombet sønder og sammen da regjeringshæren gjenerobret kontrollen. Her leker ei jente blant de forlatte og ødelagte bygningene. Foto: Hussein Malla / AP / NTB
Krig og konflikter: Så fort Assad-regimet falt og syrere feiret at opprørerne hadde tatt makten i Damaskus, tok en rekke vestlige politikere til orde for at syriske flyktninger må sendes hjem.
I Sverige fastslo Sverigedemokraterna at syriske flyktninger bør reise hjem eller søke opphold på nytt. I Norge ba Fremskrittspartiet alle syrere vurdere å reise hjem, og i Østerrike har regjeringen tilbudt syrere 1000 euro i hjemreisebonus. Lignende signaler kommer fra Tyskland, Danmark og Italia.
FN regner med at rundt 1 million syrere kommer til å reise frivillig hjem i løpet av neste halvår, og flere tusen har allerede forlatt Tyrkia, der rundt 3 millioner syrere har bodd det siste tiåret på flukt fra krigen og Assad-regimets brutalitet.
– Den siste utviklingen har skapt et enormt håp om at den største flyktningkatastrofen på jorda endelig kan få en løsning, sier Rama Jamous Imseis, som leder FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Midtøsten og Nord-Afrika.
– Etter 14 års fordrivelse kan ikke folk bare pakke en koffert og vende tilbake til et land som er totalt ødelagt av krig. Gi oss og syriske flyktninger tid til å vurdere om det er trygt å reise tilbake. Det er rett og slett for tidlig å si hvor trygt det kommer til å være, sier Imseis, som peker på at over 1 million syrere er drevet på flukt under opprørernes stormoffensiv – de fleste av dem kvinner og barn.
Flere vestlige land, blant annet Norge, har satt behandlingen av asylsøknader fra syrere på pause, mens FN insisterer på at syrere fortsatt må ha rett til å søke asyl.
Mange av Syrias minoriteter er usikre på framtiden selv om den nye lederen i Damaskus – Ahmed al-Sharaa fra islamistiske Hayat Tahrir al-Sham (HTS) – har lovet at de ikke har noe å frykte.
– La oss nå fokusere på å stabilisere situasjonen på bakken i Syria før vi begynner å oppmuntre folk til å reise tilbake eller tvinge dem tilbake, sier hun.
Ifølge Pope har om lag 100.000 mennesker vendt tilbake til Syria i forbindelse med den siste utviklingen, mens 150.000 internt fordrevne har flyttet tilbake til hjemstedene sine. Men i samme periode har titusener forlatt landet, hvorav de fleste trolig tilhører religiøse minoriteter.
Hvis folk blir sendt tilbake for tidlig, kan det skape en ny utvandringsbølge innen kort tid, mener hun.
Opprørsalliansen som inntok Damaskus 8. desember, bekjenner seg for det meste til sunniislam, den største av trosretningene i Syria. Den nå styrtede presidenten Bashar al-Assad tilhører på sin side landets største religiøse minoritet – alawitter – en sjiamuslimsk trosretning.
Også FNs nye nødhjelpssjef Tom Fletcher advarer sterkt mot å sende syrere hjem nå – i en situasjon der nye kamper har ført til at den humanitære situasjonen har gått fra vondt til verre, spesielt nordøst i landet.
– Nesten 13 millioner står overfor akutt matmangel. Den siste opptrappingen har kun gjort behovene større. Over en million mennesker er fordrevet på mindre enn to uker, fastslo han da han orienterte FNs sikkerhetsråd denne uken.
– Situasjonen må få oppmerksomhet nå slik at den kan trappes ned så fort som mulig, understreker han.
I tillegg skaper Israels omfattende angrep og framrykking på syrisk territorium stor bekymring, ifølge FNs Syria-utsending Geir O. Pedersen.
– Slike angrep øker risikoen for en allerede hardt prøvet sivilbefolkning og undergraver framtidsutsiktene til en ordnet politisk overgang, sier han.
Hele 70 prosent av Syrias befolkning trenger en eller annen form for hjelp, samtidig som sikkerhetssituasjonen er svært uforutsigbar.
– Det kommer en tid da folk kan reise hjem, og mange syrere har et stort ønske om dette, men vi vil at de skal kunne dra hjem og bli værende hjemme, understreker IOM-leder Amy Pope.
Men hun fastslår også at maktskiftet ikke betyr at den humanitære krisen i Syria er over og tar skarpt avstand fra tvangsretur.
Ledere for kristne trossamfunn i Damaskus er fortsatt ganske bekymret, men de har enn så lenge valgt å bli værende, opplyser Amy Pope, som leder FNs migrasjonsorganisasjon IOM. Hun advarer sterkt mot å sende syrere hjem igjen før den humanitære situasjonen er blitt bedre.
Pope understreker at de mest ytterliggående kreftene i opprørsalliansen – de som bekjenner seg til den samme salafistiske ideologien som al-Qaida og IS – ikke må få anledning til å destabilisere en regjering som tilsynelatende er opptatt av demokrati og inkludering.
Fletcher advarer spesielt mot den voldelige utviklingen i nordøst, et område som fram til slutten av november var relativt fredelig.
FN har bedt verden giverland om 4 milliarder dollar – tilsvarende 45 milliarder kroner – for å kunne hjelpe de mange syrerne som nå lever i stor fattigdom, og som mangler både mat, rent vann, medisiner og et trygt sted å bo. Men foreløpig er det kun kommet inn løfter om 28 prosent av dette.
(©NTB)