Færre spiller på trav via Norsk Rikstoto. Det får konsekvenser for travsporten, som får opptil 90 prosent av inntektene sine derfra. I 2023 gikk samtlige av landets ti travbaner med underskudd. Bildet er hentet fra Oslo Grand Prix 2023 på Bjerke travbane i fjor. Foto: Frederik Ringnes / NTB
Kuriosa og kjendiser: Norsk Rikstoto henter alle sine inntekter fra spill på hesteløp. Overskuddet finansierer travsporten som får 90 prosent av sine totalinntekter derfra, skriver Aftenposten.
De siste seks årene har den årlige omsetningen til Norsk Rikstoto gått ned fra 3,9 til 3,1 milliarder kroner. Justert for prisveksten er det en nedgang på 35 prosent, ifølge avisen.
Når overføringene reduseres får det en dominovirkning: lavere premier i løpene, færre hester i stallene og færre løp på travbanene. Lavere premier og færre løp fører selvsagt til lavere interesse for å spille på hester. I 2011 ble det delt ut totalt 255 millioner kroner i premier. I 2023 var tallet nede i 206, 2 millioner kroner.
I tillegg opplever travsporten stadig høyere utgifter til både fôr og strøm. Alle landets ti travbaner gikk med underskudd i enten 2022 eller 2023 – eller i begge årene.
Tallet på travhester – og dermed også eiere – er også nesten halvert de siste 15 årene, ifølge tall fra Det Norske Travselskap (DNT). Nå må forbundet kutte stillinger ettersom de får 18,4 millioner kroner mindre å rutte med i 2025 enn i år.
1980-årene, da travhester som Alm Svarten og Rex Rodney hadde kjendisstatus, er for lengst borte, og det mener travkusk Gunnar Austevoll er noe av problemet. Han tror én ting kan snu trenden.
– Hestene må markedsføres bedre. Sporten trenger profiler, og da må folk bli kjent med hestene, mener han.
(©NTB)