– Jeg føler meg fri og mye mer våken. Nå har jeg fått så mange gode råd fra voksne.
«Ali» fra Stavanger har hatt en turbulent tenåringstid. Kriminaliteten fikk stor plass.
– Det var krig mellom meg og politiet, egentlig.
Til slutt resulterte det i at han ble satt i ungdomsoppfølging som 17-åring.
– Jeg skulle egentlig få tre måneders fengsel, men jeg var under 18.
Alternativ til fengsel
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er for unge mellom 15 og 18 år som har begått ett eller flere lovbrudd.
I stedet for fengsel får de en plan med tiltak.
Det kan være møter med politi og barnevern, samt skoleoppfølging og fritidsaktiviteter.
Målet med dette er å forebygge ny kriminalitet og dermed hjelpe ungdommen på rett spor.
Men planen ungdommene får avhenger av kommunen de er bosatt i. For det handler om hvilke ressurser kommunene bruker og hva de tilbyr.
«Ali» var i ungdomsoppfølging i ett år i Stavanger kommune. Hans plan innebar blant annet et møte med kommunen én gang i måneden.
– Det var veldig greit, for jeg fikk sagt min mening og jeg har fått mange gode råd fra voksne, sier han.
Mangel på økonomi
Edle Grønningsæter Pallum er avdelingsdirektør i Konfliktrådet.
Hun bekrefter at tjenestetilbudet varierer fra kommune til kommune.
– At tilbudet varierer i kommunene kan ha ulike årsaker, for eksempel mangel på kompetanse eller økonomi, sier hun.
Pallum sier det er en kjent problemstilling at tilbudet i ungdomsstraff- og oppfølging bestemmes av kommunens ressurser.
– Utfordringen er når det ikke finnes tiltak i kommunen som dekker behovene til ungdommen, sier hun.
Barneombudet er bekymra
Barneombudet sier det har store konsekvenser at innholdet i ungdomsplanen varierer fra kommune til kommune.
– Vi ser alt for store forskjeller i tilbudet kommunene gir til barn og unge, fra mulighet til å være med på aktivitet, til tiltak for å ivareta psykisk helse, sier barneombud Mina Gerhardsen.
Dette mener hun skaper ulikhet i mulighetene de har for å komme seg ut av en kriminell løpebane.
– Mangelen på tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til kommunens størrelse.
Oslo tingrett har tidligere påpekt at dette er en utfordring i hovedstaden (ekstern lenke).
– Det avgjørende er at tiltakene er tilpasset til den enkeltes utfordring. Hvis dårlig psykisk helse, rusavhengighet eller voldsbruk er den del av problemet, må hjelp med dette være et av tiltakene, sier Gerhardsen.
Mener kommunens ressurser ikke skal påvirke
Ragnar Kristoffersen er forsker ved Krus.
Han mener staten må gi nok penger til å dekke opplegget for ungdommene som får straff.
– Straffegjennomføring bør ikke være et kommunalt ansvar når det gjelder finansiering.
Han peker derfor på samfunnsstraff som et godt alternativ til ungdomsstraff- og oppfølging.
Det er nemlig staten som dekker kostnadene for samfunnsstraff, gjennom Kriminalomsorgen.
– Samfunnsstraffen har mulighet til å tilby en mer individuelt tilpasset straffegjennomføring med flere typer tiltak, som ikke i samme grad er tilgjengelig i andre straffereaksjoner, sier han.
Færre får samfunnsstraff
Det er stadig færre som får samfunnsstraff i dag.
Siden 2013 har tallet på personer som får samfunnsstraff gått ned med 39 prosent, viser tall fra SSB.
Forsker Kristoffersen sier samfunnsstraff kan gi ungdom et godt nettverk gjennom ulønnet, samfunnsnyttig arbeid.
– I noen tilfeller får de også jobb etter soning som en konsekvens av dommen på samfunnsstraff.
«Ali» fikk tilbud om samfunnsstraff, men valgte ungdomsoppfølging. Samfunnsstraff var ikke på tale om:
– Når en ungdom skal jobbe gratis gjennom samfunnsstraff begynner verre tanker å komme. Du tenker at du har sløst bort tiden din på gratis arbeid, sier han.
Justis- og beredskapsdepartementet: – En styrke
Justis- og beredskapsdepartementet skriver til NRK at det er en styrke at hver kommune bruker lokale tilbud.
– Ingen kommuner er like og hvert lokalsamfunn har sine tilbud og spesialiteter. Det er derfor ikke et mål at vi skal ha et standardisert løp over hele landet, sier statssekretær John-Erik Vika (Sp).
Vika sier pengene kommunene får av staten, altså rammefinansieringen, er hovedprinsippet for finansiering av kommunale tjenester.
– Det gir kommunene handlingsrom til å kunne tilpasse innholdet. I tillegg kan ungdommene ha behov for spesialiserte og statlige tilbud, sier han.
Likevel sier han at samfunnsstraff er et alternativ som vurderes i tilfeller der ungdom ikke har et reelt oppfølgingsbehov som ungdomsstraff forutsetter.
– I slike tilfeller bør det vurderes om lovbruddet skal møtes med en annen reaksjon i stedet, som for eksempel samfunnsstraff, sier Vika.
Det er en klar oppadgående trend i både antall og andel ungdommer som fullfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Fra 56 prosent i 2015 til 80 prosent i 2023, viser tall fra Konfliktrådet.
Publisert