Fifa og president Gianni Infantino innførte midlertidige regler. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB
Politikk: Tidligere Arsenal-, Chelsea- og Portsmouth-spiller Lassana Diarra sto i sentrum for en kjennelse som ble avsagt i EU-domstolen i begynnelsen av oktober. Utfallet ble av enkelte omtalt som en potensiell bombe knyttet til fotballens overgangssystem.
Mandag publiserte Fifa midlertidige endringer i overgangsreglene som skal tre i kraft i forkant av at overgangsvinduet åpner i januar.
I en uttalelse skriver spillerforeningen Fifpro at den, til tross for å ha vært i samtaler med fotballtoppene, ikke kan stille seg bak tilpasningene som er besluttet.
– Vi har ikke klart å komme til enighet. Vi er ikke enige i de midlertidige tiltakene Fifa har kunngjort og som har blitt innført uten en skikkelig prosess. Tiltakene gir ingen rettssikkerhet til profesjonelle fotballspillere og reflekterer ikke dommen fra EU-domstolen, skriver foreningen.
I kjennelsen fra oktober het det at enkelte av fotballens overgangsregler er i strid med EU-lovgivningen om konkurranse og fri bevegelse av arbeidskraft.
Diarra-saken strekker seg ti år tilbake i tid. I august 2014 sa Lokomotiv Moskva opp midtbanespillerens kontrakt med henvisning til at spilleren hadde brutt vilkårene. Den russiske klubben ba om 20 millioner euro i erstatning fra Diarra.
Diarra, som nå er blitt 39 år, avviste kravet og ba i stedet om at Lokomotiv skulle betale ham erstatning.
Etter at saken hadde vært behandlet av Fifa, ble Diarra beordret til å betale sin tidligere klubb 10 millioner euro, en bot som ble stadfestet av Idrettens voldgiftsrett (Cas). Diarra ble også ilagt en tilbakedatert 15 måneders suspensjon.
Bakrunnen er at Fifa-regelverket fastslår at en spiller som sier opp kontrakten sin uten gyldig grunn, må betale erstatning til klubben. En eventuell ny arbeidsgiver kan også bli belastet med en kompensasjon. Det er dette EU-domstolen mener hemmer den frie flyten av arbeidskraft.
Samtidig fjernes noen av kriteriene som skal benyttes i beregningen dersom en spiller eller trener må betale erstatning for kontraktsbrudd. Størrelsen på erstatningen skal nå beregnes på en «objektiv og åpen måte», og være på et tilstrekkelig nivå for å kompensere den parten som har lidd tap.
Dessuten vil en ny arbeidsgiver kunne bli holdt ansvarlig for et kontraktsbrudd der spillerens tidligere klubb kan bevise at den nye klubben forårsaket kontraktsbruddet.
Premisset om at en klubb som signerer en spiller som har sagt opp en tidligere kontrakt uten saklig grunn nødvendigvis må betale erstatning, er samtidig fjernet. I stedet ligger bevisbyrden hos klubben som krever kompensasjon.
Det innføres også en plikt til å samarbeide for alle involverte parter i slike konflikter.
Fifa hevder i en uttalelse at det foreligger en «klar forståelse» mellom alle involverte parter om at det midlertidige regelverket ikke påvirker de pågående diskusjonene om mer langsiktige endringer i reglene.
Stridstemaet EU-domstolen tok stilling til var hvorvidt en spiller ensidig skal ha adgang til å si opp sin egen kontrakt.
Den nye i det midlertidige regelverket som ble offentliggjort er at det gis en definisjon av hva som må anses å være en «rimelig årsak» til å kunne bryte en kontrakt.
(©NTB)