Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener arbeidsplassen er en viktig arena for å lære seg norsk. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Politikk: Tall fra november i år viser at nær 14.000 ukrainske fordrevne er nå i jobb, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det er gode tall å ta med seg inn i 2025, men vi vet at arbeidsgiverne skriker etter kompetanse, så vi må få enda flere i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Særlig fylker i nord får mange ukrainere i jobb. Troms fylke har den høyeste andelen i arbeid med 34 prosent, etterfulgt av Nordland og Buskerud med 31 prosent hver. I alle fylker er over 20 prosent i arbeid.
– Jeg er spesielt imponert over innsatsen i Troms og Nordland, som begge har over 30 prosent i jobb. Jeg håper de deler sine erfaringer med resten av landet det kommende året, sier Brenna.
– Arbeidsplassen er en viktig arena for å lære seg norsk. Dette er noe regjeringen jobber målrettet med, blant annet gjennom skjerpede krav til arbeidsretting i introduksjonsprogrammet, sier Brenna.
– På kort sikt vil det for Arbeidstilsynets del være viktig at informasjonen om rettigheter og plikter i arbeidslivet gjøres lett tilgjengelig på ukrainsk og russisk, slik at flyktningene får denne informasjonen uavhengig av språkferdigheter i norsk eller engelsk, sier avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet.
Fra 2024 er det innført krav om minimum 15 timers arbeidsretting etter tre måneder i introduksjonsprogrammet for å få flere i arbeidslivet raskt etter bosetting.
Flyktninger som har bodd lengst i Norge, har høyest andel i arbeid. Blant ukrainere som kom til landet i 2022, var 48 prosent i arbeid i juni i år. Likevel trenger mange språkopplæring og kvalifisering før de er klare for arbeidslivet.
Arbeidstilsynets erfaringer viser også at språk kan være en utfordring for ukrainske flyktninger i norsk arbeidsliv.
(©NTB)