En eldre mann i gatene i Fourna, en gresk landsby der en prest og en lærer forsøker å snu den demografiske utviklingen. Foto: Thanassis Stavrakis / AP / NTB
Sosiale forhold: Fourna ligger i et fjellområde cirka fire timers svingete kjøretur nordvest for Aten. Skjult mellom fjelltopper og grantrær er det en av mange greske landsbyer som har opplevd stor fraflytting de siste tiårene. I dag bor det cirka 180 mennesker her – en landsby der stillheten stort sett råder, kun avbrutt av kirkeklokker og bjeffende hunder.
Landsbyens aldrende befolkning tar utgangspunkt i antall skoleelever når de skal spå om Fourna overlever. I fjor hadde de kun to.
Men nå har landsbyen greid å snu utviklingen takket være et uvanlig samarbeid mellom en lokal skolelærer og en ortodoks prest. De to har vidt forskjellig bakgrunn. Skolelæreren Panagiota Diamanti holder på med en doktorgrad om kunstig intelligens, mens presten Konstantinos Dousikos arbeidet som skogarbeider og maskinoperatør før han ble ordinert til prest like før han fylte 50.
Og det virker. To familier har flyttet til landsbyen, mens fem andre familier står på venteliste for å flytte hit i 2025. Hundrevis av andre har tatt kontakt for å få vite mer.
I dag går det åtte elever på landsbyskolen, der Diamanti er eneste lærer.
Presten Dousikos forteller at påtrykk fra den gresk-ortodokse kirken har medvirket til å han startet kampanjen «Nytt liv i landsbyen». De ville at han som prest skulle slå et slag for familieverdier.
– Jeg tror vi gjorde det mest åpenbare. Vi hjalp folkene her til å holde landsbyen vår i live, sier Dousikos til nyhetsbyrået AP.
Men landsbylivet ikke er for alle, understreker han.
– Du må være god på manuelt arbeid, sier presten, som fortsatt er like komfortabel bak rattet på pickupen sin som foran kirkealteret.
I regionen Evritania, der Fourna ligger, er gjennomsnittsalderen 56,2 år – noe som er blant de høyeste i EU.
Panagiota Diamanti mener det haster med å snu utviklingen.
– Hvis det ikke kommer noen barn, blir læreren flyttet til et annet sted og skolen stenger. Og en stengt skole åpner aldri igjen. Vi trenger å ta ordentlig tak, sier hun.
Dette skoleåret har over 200 offentlige skoler og barnehager i Hellas satt kroken på døra som følge av for få barn. Mange av dem ligger i avsidesliggende strøk.
I flere tiår har Hellas vært rammet av kraftig urbanisering og fraflytting både fra de mange landsbyene på fastlandet og drøssevis av små øyer i Egeerhavet. Av landets drøyt 10 millioner innbyggere bor over 3 millioner i Aten og omegn.
Etter undervisningen spiller hun kanonball med sine åtte elever i en skolegård med utsikt til fjellene. Barna har nærmest fått kjendisstatus i landsbyen, og når de har bursdag, feires gjerne dagen på plassen midt i landsbyen.
Seksbarnsmoren Vassiliki Emmanouil flyttet til Fourna med fem sønner og en datter. Hun sier hun er blitt overøst med vennlighet.
Om morgenen hender det at naboer har satt mat utenfor døren deres. Landsbyboerne forsøker dessuten å overtale henne til å starte opp det gamle bakeriet når mannen hennes kommer tilbake fra en arbeidsperiode i Tyskland.
I 2010 var det flere dødsfall enn fødsler i Hellas, samtidig som landet sank inn i en alvorlig finanskrise. Siden har det bare gått verre, og i 2022 var det nesten dobbelt så mange som døde enn som ble født.
I fjor etablerte landets høyreregjering et eget familiedepartement, og statsbudsjettet for 2025 inneholder flere nye støtteordninger for barnefamilier. Regjeringen har også bedt den gresk-ortodokse kirken om hjelp.
– Eksperter foreslår ulike løsninger for å løse problemet, de understreker at dette har store sosiale, økonomiske og geopolitiske konsekvenser, skrev bisperådet, som framholdt at familieliv fremmer både samhold og kjærlighet.
– Barn, som regnes som gaver fra Gud, bringer mening til livet og symboliserer håp og fornying, sto det videre.
For innbyggerne i Fourna handler også det å gå i kirken om overlevelse. Cirka 20 kirker i området står tomme mesteparten av året, men de vedlikeholdes og er åpne på viktige religiøse dager.
– I begynnelsen trodde jeg aldri at familier ville komme for å bo her. Det er en avsidesliggende landsby, svært liten, uten noe særlig, sier Giorgos Vassilikoudis, en lokal forretningsmann.
– Men til min forbauselse kom det familier, og de er lykkelige, konstaterer Vassilikoudis, som driver en restaurant og et gjestehus i området.
– Det er veldig bra for landsbyen og for de som har butikker og næringsvirksomhet. For andre landsbyer fungerer det som et eksempel. Det er en god start, sier han.
For et par år siden startet de i ren fortvilelse en kampanje for å lokke barnefamilier til Fourna. Gulroten var etableringsstøtte fra et fond som er bygd opp ved hjelp av private donasjoner og kommunale midler.
Hellas er blant de landene i verden som har eldst befolkning. I 2023 var hele 23 prosent 65 år eller mer, ifølge tall fra Verdensbanken.
Flere andre kommuner har tatt kontakt med Diamanti og bedt om hjelp til å starte et lignende program.
– Jeg har vært her i nesten tre måneder, og jeg ville vært utakknemlig hvis jeg sa at det har vært slitsomt. Presten og kona hans behandler meg som jeg er en del av familien. Hele landsbyen har støttet oss, både ved å gi oss ting vi trenger i hverdagen, og følelsesmessig støtte, forteller Emmanouil.
I 2023 utstedte bisperådet – eller synoden – et rundskriv som ble lest høyt i alle ortodokse kirker i landet. Budskapet var at økonomisk støtte ikke er nok til å snu den demografiske utviklingen.
At det har dukket opp barn i kirken og landsbygatene, er uvant for mange av innbyggerne.
(©NTB)