Franske soldater på patrulje i Gao nord i Mali i 2013. Nå må de franske styrkene i landet pakke sammen. Foto: AP / NTB
Krig og konflikter: Det vestafrikanske landet Tsjad var lenge regnet som Frankrikes mest lojale partner i Afrika.
Landet var fransk koloni fra 1900 til 1960, og Frankrike hentet store mengder billig bomull og arbeidskraft derfra.
Det økonomiske, politiske og militære samarbeidet mellom Dakar og Paris fortsatte etter uavhengigheten, til tross for at det brøt ut borgerkrig og årevis med diktatur.
Frankrike beholdt også soldater i regionen, men i november i fjor kunngjorde myndighetene i Tsjad at forsvarssamarbeidet var over.
– Selv om franskmennene har vært her helt siden slavetiden, betyr ikke det at man ikke kan endre på ting, sa han i et intervju med den franske avisa Le Monde.
Kunngjøringen kom samtidig med at Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot var på rundreise i Afrika, og budskapet falt ikke i god jord.
Først etter ett døgn kommenterte den franske regjeringen Tsjads beslutning og understreket at det fortsatt pågikk «tett dialog» om det framtidige samarbeidet.
– Senegals og Tsjads beslutning er ledd i en bredere strukturell endring i regionens samarbeid med Frankrike, der den franske politiske og militære innflytelse avtar stadig mer, la han til.
Franske styrker er de siste årene også kastet ut av Niger, Mali og Burkina Faso, der de har støttet regjeringsstyrkene i kampen mot militante islamistgrupper.
Krigen mot opprørere har også rammet mange sivile, og i flere land har det vært store protester mot fransk og annet vestlig nærvær.
Mange ledere i regionen har derfor distansert seg fra Paris og mener nå å være bedre tjent med å samarbeide med land som Russland, Kina og Tyrkia.
– Tsjads president Mahamat Deby ville ikke ha fattet denne beslutningen uten sikkerhetsgarantier fra en annen aktør, sier Will Brown ved tankesmia European Center for Foreign Relations.
– Vi vet at han har fått betydelig støtte fra De forente arabiske emirater, som er svært interessert i det som skjer i nabolandet Sudan. Vi vet også at Tyrkia har gjort framstøt, sier han.
De militære lederne i Niger, Mali og Burkina Faso, som også har kastet ut franske styrker, har også trappet opp samarbeidet med Russland.
Leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen er nå til stede i en rekke land i Sahel-regionen, og mange steder lønnes de av militære kuppmakere.
Sikkerhetssituasjonen i disse landene har imidlertid blitt forverret, med tusenvis av sivile drept i angrep fra islamistgrupper og andre opprørere.
– Det kan ikke fastslås at dette er et resultat av fransk tilbaketrekning, men tilbaketrekningen har skapt et stort vakuum, sier Shaantanu Shankar i Economist Intelligence Unit.
I november mottok Macron en rapport om det franske forsvarets framtidige nærvær i Afrika.
Rapporten er ikke offentliggjort, men ifølge tre høytstående kilder med kjennskap til innholdet foreslås det en kraftig militær nedtrapping i samtlige land der franske styrker fortsatt er til stede. Det eneste unntaket er i Djibouti på Afrikas Horn.
Ifølge kildene skal Frankrike fortsatt tilby opplæring av lokale styrker innen områder som overvåking og bruk av fly og droner, men franske soldater skal kun utplasseres midlertidig når det er behov for det.
Den franske Afrika-kommandoen ledes av general Pascal Ianni, som er ekspert på informasjonskrigføring og påvirkningsoperasjoner. Dette mener Frankrike er svært viktig, ikke minst som følge av Russlands økende nærvær i Afrika.
– Ideen om å ha permanente militærbaser, som deretter kan brukes som politisk ammunisjon mot deg i informasjonskrigføring, er kanskje ikke den beste måten å gjøre det på, sier Brown.
Frankrike forsøker nå også å styrke sin økonomiske stilling i engelsktalende land som Nigeria, som sammen med Sør-Afrika er deres største handelspartner i Afrika.
Nigerias president Bola Tinubu var gjest i Paris samtidig med at Tsjad kunngjorde at forsvarssamarbeidet med Frankrike var over.
Rundt 600 franske soldater er stasjonert i Elfenbenskysten, 1500 er i Djibouti, og 350 befinner seg i Gabon.
Frankrike har også hatt 1000 soldater i Tsjad og 350 i Senegal, og tilbaketrekningen derfra er ikke sluttført.
Ifølge det franske forsvarsdepartementet skal soldatene drive opplæring og styrke landenes kapasitet til å bekjempe opprørere, først og fremst innen etterretning og logistikk.
Kritikere mener at Paris også benytter soldatene som politisk verktøy for å sikre fortsatt fransk innflytelse in regionen og for å beskytte franskvennlige regimer der.
– Men nå ønsker landene i den fransktalende delen av Afrika endring, konstaterer Gilles Yabi i tankesmia West Africa Citizen.
Få timer senere kunngjorde Senegals nye president Bassirou Diomaye Faye at tiden med franske soldater også er over der.
– Tsjads beslutning var den siste spikeren i kista for Frankrikes postkoloniale militære dominans i Sahel-regionen, konstaterte risikoanalytikeren Mucahid Durmaz i konsulentselskapet Verisk Maplecroft.
Tsjad grenser til fire land der Russland har et militært nærvær, og Deby besøkte i fjor Moskva for å styrke forholdet til det han omtalte som et partnerland.
Den franske presidenten kunngjorde alt under et besøk i Burkina Faso i 2017 en gjennomgang av landets partnerskap med afrikanske land.
Frankrike opprettet i fjor også en egen militærkommando for Afrika, på lik linje med USAs Africom.
Selv om Tsjad og Senegal har bedt franske soldater om å pakke sammen, har landet fortsatt et militært nærvær i flere afrikanske land.
(©NTB)