Sivert Høyem er aktuell med både nytt album, «Dancing Headlights», og dobbeltkonsert på Sentrum Scene neste helg før festivalsommeren venter. Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Kultur og underholdning: – Jeg har stadig mer glede av det, sier Høyem til NTB.
For selv om han alltid har likt å stå på scenen, er det først utover i karrieren Høyem virkelig har følt seg komfortabel der oppe.
– Jeg var en plaget ung mann, skjønner du, sier 48-åringen med glimt i øyet, før han mer alvorlig fortsetter:
– Jeg har stilt så høye krav til meg selv, kanskje for høye. De to timene jeg står på scenen, er det som virkelig betyr noe for meg – slik har det alltid vært. Det er først nå det er blitt lettere, sier Høyem, som neste helg gjør en dobbeltkonsert på Sentrum Scene i Oslo.
Første uken i februar slipper nemlig Høyem et nytt album, kalt «Dancing Headlights», bare ett år etter forrige. Fredag blir hovedsingelen «Love vs. The World» å høre.
At albumene kommer så tett, har en prosaisk forklaring:
Det hopet seg rett og slett opp med sanger under pandemien, samtidig som Madrugada gjorde et langvarig comeback med sin 2022-utgivelse.
– Å få det riktige dramaet og den riktige kurven i en konsert er viktig. Det tar jeg svært alvorlig. Det er veldig vanskelig å velge ut låter, og det blir vanskeligere for hver ny plate. Jeg har så mye musikk der ute som folk har lyst til å høre fra før av – samtidig som jeg gjerne vil innom sanger jeg gir ut når jeg spiller live.
Derfor blir albumene hans også rett og slett kortere, «Dancing Headlights» har åtte låter. Høyem «synes ikke det gir mening» å gi ut 75 minutter med ny musikk der han er nå – og med måten musikk konsumeres på i dag.
– Vi startet på en hytte på Sjusjøen, hvor vi laget et provisorisk studio og spilte inn det meste. I etterkant er det mikset så stort som mulig. Når det er gitarmusikk, synes jeg det er viktig at det gjøres live på denne måten. Da får innspillingen sin naturlige dynamikk og blir mest slitesterk og genuin, sier Høyem.
48-åringen har aldri har forholdt seg særlig til trender.
– Jeg har holdt på med mine ting, i mitt hjørne av miljøet. Den eldste musikken jeg hører på, er fra 1920-tallet, omtrent fra da man begynte å spille inn musikk. Både tidlige bluesfolk som Robert Johnson og Charlie Patton, og Evert Taube, som jeg er stor fan av.
– I synergien mellom ordene og musikken bør det oppstå en viss magi. Jeg har nok mange catchy låter liggende uten gode nok tekster. For låten er ikke ferdig før man har klart å få en bra og meningsfull tekst. Den inspirasjonen er det jeg går og venter på, forklarer han.
– Det må ha skjedd noe i livet ditt – på et eller annet vis – som setter det i gang. Man må ha påfyll. Noe må gå inn for at noe skal komme ut. Innimellom tærer du på lagrene du har, du tømmer dem for ideer.
Det gjør Sivert Høyem i dag – nå som han er voksen. Og ferdig med å «være veldig sint på anmelderne når man ikke fikk den rosen man følte man fortjente».
– Jeg pleide å tenke at det ikke var så viktig, men når man nå ser at musikkanmeldelser er i ferd med å forsvinner, er det synd. Anmeldelser trengs for å gi tyngde i kulturen, som ikke er viktigere enn man gjør den til. Men selv om musikkanmeldelser ikke later til å være effektivt klickbait, er folk minst like interessert i musikk som de alltid har vært.
Selv om han setter pris på kommentarene på nett, røper han hva som betyr mest for ham:
– Det er den ekte reaksjonen som skjer når du er ute og spiller og treffer folk ansikt til ansikt, også etter konsertene. Den er lettere å ta inn over seg. Det å komme seg ut som artist er også en påminnelse om hvorfor du gjør dette – at det er dette som er ekte.
Oslo-konsertene følger etter mye turnering både ute i Europa og her hjemme, ofte til utsolgte hus, i kjølvannet av fjorårsutgivelsen «On An Island». Og ikke før dette er unnagjort, så venter både ny plate og etter hvert en travel festivalsommer.
Det gir Høyem en ny hodepine, riktignok av det hyggeligere slaget: Hvordan sette opp en settliste for konsertene når man allerede har så mange låter i katalogen som må med?
De åtte poplåtene er spilt inn på en måte som er sjelden for sjangeren i dag. Rett og slett med det Høyem kaller «fem fyrer live i studio».
Høyem skriver sangene han fremfører selv. Melodiene kommer lettest til ham, mens han bruker mer tid på tekstene.
Det er ikke ofte at man hører musikere snakke om at de ønsker seg flere plateanmeldere.
Høyem drifter fortsatt sine egne kanaler i sosiale medier. Han var tidlig ute med det og hadde størst glede av å følge med før det ble alles offisielle kanal.
(©NTB)