Fredag denne uken innsettes Venezuelas sterke mann, Nicolás Maduro, på ny som landets president. Opposisjonen, EU, USA og en rekke latinamerikanske land anerkjenner ikke valgresultatet fra fjorårets valg. Her er Maduro fra et valgkampmøte. Foto: Cristian Hernandez / AP / NTB
Politikk: Håndplukket av Venezuelas sterke leder, avdøde sosialistiske Hugo Chávez, vant Maduro valget i april 2013 med litt over 50 prosent av stemmene.
Året etter gikk mange venezuelanerne ut i gatene og krevde hans avgang. Politiet slo hardt til mot demonstrantene og 43 mennesker mistet livet.
Omtrent samtidig begynte den internasjonale oljeprisen å falle, noe som markerte starten på en mørk periode med resesjon, hyperinflasjon og mangel på nødvendige varer i det en gang så rike karibiske landet.
I løpet av Maduros første sju år ved makten krympet økonomien med 80 prosent. Millioner av venezuelanere emigrerte på grunn av økonomisk nød og politisk undertrykkelse.
I 2016 hindret Maduro-vennlige dommere opposisjonen i å holde en folkeavstemning for å avsette ham. En ny runde med protester i 2017 førte til minst 125 dødsfall.
Opposisjonen nektet å delta i presidentvalget i 2018, som Maduro hevdet han vant med mer enn to tredjedeler av stemmene.
Valget ble i stor grad avvist som ugyldig, og både USA og EU innførte sanksjoner. Det hindret ikke Maduro i å bli innsatt for en ny periode i januar 2019.
Flere titall land anerkjente Guaidó som landets legitime leder, men hæren forble lojal mot Maduro.
USA stanset på samme tid oljeimporten fra Venezuela, som har verdens største påviste oljereserver.
Maduro svarte med å fordømme det som et forsøk på militærkupp. Bare noen måneder etter hevdet myndighetene i Caracas å ha avverget et væpnet angrep fra sjøen.
USA anklages, men nekter for å ha vært involvert i angrepet, men to tidligere amerikanske soldater blir arrestert og dømt til 20 års fengsel.
Landets oljeproduksjon falt i samme periode til sitt laveste nivå siden 1943.
Midtveis i 2021 holdt Maduros regjering og en Guaidó-ledet opposisjon samtaler i Mexico om å organisere frie og rettferdige valg. Målet var også å fjerne sanksjonene.
Maduro brøt imidlertid samtalene etter at en forretningsmann anklaget for hvitvasking av penger for regimet hans, ble utlevert fra Kapp Verde til USA.
Guaidos regjering kollapset til slutt av seg selv, og Maduro fikk enda tryggere grep om makten.
På samme tidspunkt løslatte venezuelanske myndigheter de to arresterte amerikanere.
Maduro mottok på våren besøk fra Colombias nye venstreorienterte president Gustavo Petro og ble omtalt som «president» av Frankrikes Emmanuel Macron, som tidligere hadde beskrevet gjenvalget hans som «illegitimt.»
Andre kandidater ble også utestengt fra valget, men den ukjente, tidligere diplomaten Edmundo González Urrutia tok Machados plass i siste øyeblikk. Han fikk dermed stille mot Maduro i valget 28. juli i fjor.
Opposisjonen hevdet at deres egen opptelling fra stemmelokalene viste at Gonzalez Urrutia vant med god margin, og flere land anerkjente Urrutia som valgets vinner.
Men valgfunksjonærer ga seieren til Maduro uten å offentliggjøre valgresultatene. Dermed er det altså duket for at Maduro innsettes for sin tredje seksårsperiode som president.
Så gjenstår det å se hvor fredelig den nye perioden blir. Men Maduro gir nok uansett ikke frivillig fra seg makten.
I 2015 vant opposisjonen flertallet av setene i nasjonalforsamlingen. Men høyesterett, lojale mot Maduro-regimet, satte til side nasjonalforsamlingens beslutninger.
Det utløste igjen store protester, og få dager etter innsettelsen erklærte opposisjonsleder Juan Guaidó seg som midlertidig president.
1. april 2019 offentliggjorde Guaidó en video av seg selv sammen med en liten gruppe soldater. Han hevdet å ha fått militærets støtte og opprettet en regjering.
I desember 2020 gjenvant Maduro kontroll over nasjonalforsamlingen i et valg boikottet av opposisjonen og i stor grad avvist av det internasjonale samfunnet. Menneskerettsgrupper advarte om at nasjonalforsamlingen vedtar stadig mer undertrykkende lover.
I mars 2022, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina, besøkte en amerikansk delegasjon Venezuela for å diskutere lettelser i sanksjonene i lys av stigende globale drivstoffpriser.
Amerikanske sanksjoner ble i 2024 delvis gjeninnført etter at den svært populære opposisjonslederen Maria Corina Machado ble diskvalifisert fra presidentvalget samme år.
(©NTB)