Det Cook Islands-registrerte oljetankskipet Eagle S, her ankret opp nær Kilpilahti i Porvoo i Finskebukta, kobles til den russiske skyggeflåten. Eagle S mistenkes for å ha stått bak kabelbrudd og har fått forbud mot å forlate Finland til etterforskningen er ferdig. Foto: Jussi Nukari / Lehtikuva / AP / NTB
Økonomi og næringsliv: Begge landene retter sanksjonene blant annet mot de russiske oljegigantene Gazprom Neft og Surgutneftegas.
Sanksjonene oppfyller G7s forpliktelser om å redusere russiske inntekter fra energisektoren, uttaler finansdepartementet i Washington.
Den britiske regjeringen sier inntektene til Gazprom Neft og Surgutneftegas «fyller Putins krigskasse og tilrettelegger for krigen» i Ukraina.
Gazprom Neft kritiserer sanksjonene og kaller dem «grunnløse» og «illegitime», melder statlige nyhetsbyråer i Russland.
I tillegg innfører USA sanksjoner mot 183 oljetankskip, russiske oljehandlere og oljefeltleverandører, samt over 20 av Gazprom Neft og Surgutneftegas’ datterselskaper.
Avtroppende president Joe Bidens administrasjon uttalte fredag til journalister at tiltakene er utformet for å gi USA større forhandlingskraft i arbeidet med å bidra til å mekle fram «rettferdig fred» mellom Ukraina og Russland.
Russland har tatt i bruk en såkalt skyggeflåte for å omgå sanksjoner mot oljesektoren. Ofte består denne flåten av gamle fartøy som drives under tvilsomt eierskap eller uten tilstrekkelig forsikring.
I forrige måned ble EU-landene enige om å svarteliste ytterligere rundt 50 oljetankskip i den russiske skyggeflåten.