Tromsø Internasjonale Filmfestival (åpningsfilm): Mange må gjennom dette en gang i livet: å rydde barndomshjemmet når foreldre dør. Derfor er ideen bak «Alt skal bort» like selvfølgelig som den er god.
Den presenteres som «En film av Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen», ekteparet som har jobbet sammen på så vidt forskjellige filmer som «Mongoland», «Monstertorsdag», «Eventyrland», «Now It’s Dark» og «Tottori! Sommeren vi var alene».
Nå har de co-skrevet et fint dødsbo-drama med like deler latter og vemod. Den legger opp til en del dramatikk som kanskje ikke forløses helt, og kunne gravd dypere i figurenes psyke, istedenfor å bare la dem vasse i gamle minner av både positiv og negativ valør.
«Alt skal bort» er likevel et sympatisk prosjekt som vekker både sorg og glede med varme stemninger med såre sjatteringer og et knippe skuespillere som tegner fine omriss av sine ulike figurer.
LES OGSÅ: 2025: Filmene vi gleder oss til
Hadde manuset fulgt opp flere av sine spennende tilløp, kunne filmen kanskje blitt enda bedre, men «Alt skal bort» har likevel nok av kvaliteter til å både fange interessen og holde på den.
Blander seg inn i arveoppgjøret
Historien starter med et dødsfall og et påfølgende minnesamvær i barndomshjemmet til Ellen (Silje Salomonsen) og hennes to brødre (Tomas Alf Larsen og Torbjørn Berglund Eriksen).
De planlegger å bli værende i mange dager for å rydde etter faren og legge huset ut for salg, en oppgave de snart forstår er enorm med alt inventaret et helt liv har akkumulert.
Prosessen kompliseres når moren (Liv Bernhoft Osa), som forlot familien da barna var små, blander seg inn i arveoppgjøret med sin egen agenda.
Ellen prøver tilsynelatende å holde sin egen unge datter, Anna (Billie Østin), på en armlengdes avstand under ryddingen, samtidig som møtet med gamle minner vekker noen interne stridigheter mellom søsknene, og trigger et slags oppgjør med hvordan livene deres egentlig har blitt.
Her kan det virke som om Salomonsen og Ommundsen er mer opptatt av å skildre episodiske stemninger enn å fortelle en Story med stor «S». De lar nemlig flere muligheter til dramatiske topper og konfrontasjoner gå fra seg.
Det er sannsynligvis gjort med vitende og vilje, kanskje for å jorde både handlingen og figurene på et realistisk nivå.
LES OGSÅ: 2025: Seriene vi gleder oss til
Det fører blant annet til et mer nyansert blikk på Liv Bernhoft Osas morsfigur etter et konfliktskapende anslag, fulgt opp av et herlig kranglevorent intermesso mellom Ellen og morens svigerinne (Mette Langfeldt Arnstad).
Man lurer likevel på hva følgene kunne blitt om filmskaperne hadde økt temperaturen i handlingsforløpet istedenfor å senke den.
Både sjarm og særpreg
«Alt skal bort» er gjennomsyret av en bittersøt nostalgi over alt som har vært, fremhevet av en flott lokasjon i et hjem preget av et levd liv.
Rekvisittarbeidet imponerer spesielt, fordi faren, som var komponist, har etterlatt seg et vell av blader, filmer, plater, noter og lydbånd, samt et flygel som kanskje eller kanskje ikke er verdifullt.
Når barna går gjennom alle de små og store tingene som en gang var så viktige, begynner både de og vi i publikum å lure på hvor stor betydning de materielle tingene i våre liv egentlig har.
ANMELDELSE: «Rebound» S1 er nært og ektefølt
Filmens tittel gir kanskje en pekepinn på hvilken innstilling akkurat disse figurene i utgangspunktet har, men så skal historien til slutt vise hva det er som egentlig teller for dem, med noen fine overraskelser.
Innen da har «Alt skal bort» vært mer opptatt av sidespor enn en gjennomgående rød tråd, men det er kanskje slik at våre liv først og fremst består av disse sidesporene.
Regissør Ommundsen skildrer figurenes tilstand med kjærlighet og innsikt, mens Salomonsen, Larsen og Berglund Eriksen selger ideen om de tre ulike søsknenes fellestrekk. Billie Østin gjør også en fin rolle i skjæringspunktet mellom barn og ungdom, mens Liv Bernhoft Osa skaper en morsfigur man kan tenke mye om.
Filmen kunne kanskje utnyttet situasjonens åpenbare dramatiske muligheter i større grad, men dens fremste styrke, er at den omhandler noe universelt som mange kan kjenne seg igjen i.
ANMELDELSE: «Babygirl» er et smart, erotisk drama
En lignende tematikk har riktignok blitt brukt i filmer som for eksempel «The Savages» (2007), «Som du ser meg» (2012), «August: Osage County» (2013), «This Is Where I Leave You» (2014) og «The Meyerowitz Stories (New and Selected)» (2017).
«Alt skal bort» rettferdiggjør likevel sin eksistens med en lavmælt tilnærming til problemstillingene i en film med både sjarm og særpreg, blant annet skapt av Thomas Dybdahls nydelige filmmusikk.
(«Alt skal bort» er åpningsfilm på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Norgespremiere: 14. mars)
