– Vi får henvendelser for ting man tidligere ikke engang tenkte på at man skulle ha sykmelding for.
Det sier Kåre Reiten, som har vært fastlege i over 40 år.
Pasientene kommer med det han beskriver som hverdagsproblemer:
Noen har blitt dumpet av kjæresten. Noen føler seg litt deprimert, og trenger en pause. Andre har mistet en besteforelder. Det kan være slitne småbarnsforeldre som trenger et avbrekk fra jobb.
– Nå får vi pasienter som i de mest ekstreme tilfeller ber om sykmelding to uker før de skal ha sommerferie fordi de er slitne, og vil være uthvilte til ferien, skriver Reiten i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. (ekstern lenke)
Reiten har tidligere vært aktiv politiker for Høyre i mange år.
Lettere å sykemelde enn å krangle
– Dette er ting det aldri var spørsmål om for tjue–tretti år tilbake, men som man nå vil ha en 14 dagers sykmelding for, sier Reiten.
Har det blitt for enkelt å bli sykmeldt?
Legene opplever et ganske stort press fra befolkningen, mener han. Han forklarer at det noen ganger blir ubehagelig å sitte i portvokter-rollen og bestemme hvem av pasientene som får hva.
– Man opplever at pasienter blir misfornøyde og skifter fastlege. Det er også leger i Norge som har mottatt brev fra advokat på vegne av pasienten. Da kan det selvsagt være lettere å skrive ut en sykmelding enn å ta krangelen.
Han understreker at debatten ikke dreier seg om de pasientene som faktisk er syke.
Hva tenker folk om sykmelding og sykelønn?
-
Martin Johansson
– Jeg kommer jo fra et land hvor vi har karensdag. Det funker veldig bra.
Selv kunne svensken tenkt seg en lignende ordning i Norge.
Han mener man bør kunne kutte noe av sykelønna.
– Vi må prøve noe som funker. Det funker i andre land, så jeg tror det funker her også.
– Hva skal til for at du ber om sykmelding?
Det skal veldig mye til. Jeg burde vært hjemme i dag, men jeg kom på jobb.
-
Embla Erviksæter
Erviksæter har ikke inntrykk av at folk sykmelder seg for lett. Et eventuelt kutt i sykelønnsordningen synes hun ikke noe om.
– Jeg synes man skal kunne få full lønn. Man er jo sykmeldt for en grunn.
– Hva skal til for at du ber om sykmelding?
– Hvis jeg kjenner at jeg er for syk til å dra. Jeg har gått med feber tidligere, selv om jeg kanskje burde blitt hjemme.
-
Anders Fjeld
Fjeld forstår hvorfor spørsmålet om vi sykmelder oss for enkelt debatteres.
– Jeg tror kanskje det er sant. Vi har et veldig høyt sykefravær i Norge.
Han tenker det kan være fornuftig med et kutt i sykelønna.
– Da får folk et lite ris bak, og et insentiv til å dra på jobb.
– Hva skal til for at du ber om sykmelding?
– Da må jeg være alvorlig syk. Så syk at jeg ikke klarer å gå på jobb.
-
Ingrid Walland
Walland tror ikke det stemmer at nordmenn sykmelder seg for enkelt.
– Jeg mener folk sykmelder seg når de trenger det.
Hun er uenig i at et kutt i sykelønna er riktig måte å få ned sykefraværet på. Folk vil sykemelde seg når de trenger det uansett, mener hun.
– Hva skal til for at du ber om sykmelding?
– At jeg ikke klarer å gå på jobb, enten det skyldes noe fysisk eller psykisk.
– Det skal lønne seg å jobbe
Reiten synes terskelen for å be om sykmelding i Norge er for lav.
Han tror IA-avtalen, med sykelønnsordningen, må ta sin del av skylden for det han beskriver som en utglidning når det gjelder hva folk anser som grunn til å bli sykmeldt.
– Det er stort sett ingen i Norge som er borte fra jobb uten å få full betaling for det. Dersom det hadde kostet litt mer å bli hjemme, tror jeg det kunne hjulpet for at de som våkner trøtte og slitne en mandag morgen, likevel kommer seg på jobb.
Reiten ser blant annet til svenskenes karensdag som et mulig tiltak mot sykefravær.
Likevel mener fastlegen han ser en berøringsangst fra politikernes side når det gjelder sykelønn.
– De er livredde for reaksjoner, og de er livredde for å tape stemmer.
Uenige om sykelønn
IA-avtalen, som inkluderer sykelønnsordningen, gjelder normalt fire år om gangen, og ble igjen forhandlet om i fjor.
Partene kom imidlertid ikke til enighet om en ny avtale, noe som ikke har skjedd på 23 år.
Uenighetene dreier seg først og fremst om at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og LO stilte hvert sitt ultimatum for sykelønnsordningen. LO ønsket å frede ordningen i fire nye år, mens NHO var villige til å frede den i to – men samtidig utrede den med tanke på kutt.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har invitert NHO og LO til nye samtaler om sykelønnsordningen i slutten av januar.
Merker ikke større press
Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, avdramatiserer situasjonen Reiten beskriver.
Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff
Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, kjenner seg ikke igjen i at leger nå opplever et større press fra befolkningen enn tidligere når det gjelder sykmeldinger.
– Vi har ikke inntrykk av at det har endret seg stort. Noen pasienter har nok klare meninger om hva de trenger, men som oftest blir man enige om hva som er rett tiltak.
Publisert
