Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er glad inntektsulikhetene i Norge ble mindre i 2023. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Politikk: – Overskuddene i bedriftene går opp, ikke ned. De økte samlet med 100 milliarder kroner fra 2021 til 2023. Da synes jeg vi skal erkjenne det og glede oss over det og ikke snakke Norge og norske bedrifter ned, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
Han er kritisk til virkelighetsbeskrivelsene til deler av den politiske opposisjonen. Vedum framhever dessuten at regjeringen ser ut til å lykkes med målet om å redusere sosiale ulikheter i en dyrtid som har vært tøff for svært mange.
– Hvis ser bort fra effekten av at det har kommet mange flyktninger fra Ukraina, ville ulikheten vist en enda større nedgang, sier han.
* Lønnstakere hadde i fjor den største reallønnsøkningen på elleve år, delvis på grunn av at personfradraget er mer enn doblet under den sittende regjeringen.
* Pensjonistene hadde en særlig sterk inntektsøkning etter at regjeringen endret reglene for regulering av pensjon.
* Investeringene i fastlandsbedriftene går opp og ikke ned, overskuddene øker og det har vært «veldig bra eksport» fra fastlandsbedriftene.
* Ulikhetene i inntekt falt fra 2022 til 2023, og vi må tilbake til 2014 for å se lavere ulikhet målt ved Gini-koeffisienten.
– Store og økende sosiale forskjeller er konfliktskapende i et samfunn. Derfor er det veldig gledelig at inntektsulikheten har falt i Norge. Det er ulikheter i Norge også, men de er mye mindre enn i mange andre land, poengterer Vedum.
Lønnsinntektene har isolert sett økt omtrent på nivå med prisveksten, men større rente- og personfradrag førte til at mange fikk lavere skattetrykk i 2023 enn i 2022.
For husholdninger med små barn, og særlig blant enslige forsørgere, bidro dessuten økt barnetrygd til inntektsveksten.
– Økte rentefradrag avspeiler at renteutgiftene har økt kraftig. Jeg skulle gjerne sett at folk flest slapp akkurat den delen, men vi har bidratt til lavere skattetrykk med lettelser på til sammen nesten 11 milliarder kroner på inntektsskatten, sier Vedum.
Formuesskatten har økt med 10,3 milliarder kroner. Grunnrenteskattene har økt med 16 milliarder kroner. Samtidig er utbytteskatten økt med 6,3 milliarder kroner, mens inntektsskatten er kuttet med 10,5 milliarder kroner.
– Vi må legge igjen den generelle svartmalingen av investeringer i Norge. De er på vei opp og er i snitt høyere enn under Venstre, Frp og Høyres politikk. Og så har vi gitt de store skatelettelsene til folk med lavere og middels inntekter, sa Vedum under skattediskusjonen i Stortinget onsdag.
– De har lagt seg ut med de som driver med vindkraft, havbruk, vannkraft. De har lagt seg ut med bedriftseiere som stemmer med føttene og forlater landet, og de har lagt seg ut med gründere som gjør opprør, sa Astrup til NRKs Politisk kvarter torsdag morgen.
Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru, er uenig i at de driver med en svartmalingskampanje.
– Støre-regjeringen har krevd inn 120 milliarder kroner mer i skatt i sin periode. Skatteøkningene har skjedd på en helt uforutsigbar måte, med midlertidige skatter, skatter med tilbakevirkende kraft og skatter som endres i siste liten, sa Bru onsdag.
Han framholder flere positive utviklingstrekk så langt i sin periode som finansminister:
Han bygger store deler av argumentasjonen sin på ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De viser at husholdningenes realinntekt økte med 2 prosent i 2023, til tross for at prisveksten nådde heler 5,5 prosent.
Beregninger fra Finansdepartementet viser at Støre-regjeringen har økt skattene og avgiftene med 27 milliarder kroner i perioden 2021–2025. Lettelsene i inntektsskatten er nesten i sin helhet dekket inn av økning i formuesbeskatningen.
Regjeringen har herjet med norsk næringsliv, fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord i tre år, mener næringspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre.
(©NTB)