Regjeringen vil øke bøtene for trafikklovbrudd ytterligere, men politiet mener satsene er høye nok som de er. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: – Vi mener satsene er såpass høye nå at det ikke er nødvendig å øke satsene for å opprettholde bøtenes preventive eller avskrekkende effekt. Derfor er vi imot dette forslaget, sier fagdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet til NRK.
I 2023 ble bøtesatsene økt med 30 prosent, og i fjor økte de i tråd med prisveksten, rundt 5 prosent. Også i år ønsker regjeringen å øke satsene for å holde tritt med prisveksten.
Også sjef for Utrykningspolitiet (UP) er imot økningen.
– Vi tror det er viktigere å få opp risikoen for å bli oppdaget enn å øke satsene ytterligere, sier UP-sjef Knut Smedsrud.
Forslaget fra regjeringen innebærer blant annet at det vil koste 10.450 kroner for å snakke i mobiltelefonen mens man kjører.
I en rapport fra november skriver Transportøkonomisk institutt at en økning på 50 prosent i bøtesatsene gir en beregnet nedgang på tre døde eller hardt skadede i trafikken. En tredobling av politikontroller gir en beregnet nedgang på 113 døde eller hardt skadede. På en liste over effekter av ti ulike tiltak kommer økning av bøtesatser på niendeplass.
Statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet sier at en fortløpende økning av bøtesatsene er nødvendig.
– Den forebyggende effekten på bøtene, som skal bidra til at trafikantene overholder reglene, vil minke over tid om ikke satsene justeres i tråd med prisutviklingen.
(©NTB)