Colombias president Gustavo Petro, her i Bogota i juli, anklager ELN-geriljaen for krigsforbrytelser. Flere titall er drept i nye geriljaangrep nord i landet. Foto: Fernando Vergara / AP / NTB
Krig og konflikter: Det er ELN-geriljaen som har angrepet sivile og dissidenter fra den rivaliserende Farc-geriljaen i regionen nordøst i Colombia, ved grensa til Venezuela, sier guvernør William Villamizar.
I flere år har rivaliserende grupperinger vært i strid i regionen om kontroll over den lukrative kokainhandelen.
ELN, den siste større væpnede geriljaen i Colombia, har ikke bare vært i konflikt med Farc-dissidenter, men også med den høyreekstreme paramilitære militsen Clan del Golfo, som er landets største kokainkartell.
– Det er en svært kritisk situasjon i regionen. De har tatt folk fra hjemmene sine, myrdet dem brutalt og krenket alle deres menneskerettigheter. Det er opp til oss, som landets hær, å stabilisere territoriet, sier general Luis Emilio Cardozo.
Colombia undertegnet en fredsavtale med Farc i 2016, og etter at han ble valgt i 2022, har president Gustavo Petro forsøkt å få i stand en avtale også med ELN.
Men de forhandlingene ble brutt fredag som følge av de siste voldelige sammenstøtene, og Petro anklaget ELN for krigsforbrytelser. Han sier at fredsaktivister, samfunnsledere og deres familier risikerer å bli bortført og drept.
ELN på sin side anklager Farc-dissidentene for å ha startet uroen og sier det ikke var noen annet utvei enn å reagere med våpen.
ELN er landets største geriljagruppe med rundt 5.800 krigere. De framstiller seg gjerne som venstreorienterte og patriotiske, men er også dypt involvert i narkotikahandelen og er blitt en av regionens mektigste kriminelle grupperinger.