Veksten i enkeltpersonforetak siden 2020 skyldes i stor grad nye regler for drosjesjåfører, som oppretter selskaper etter drosjereformen, ifølge SSB. Foto: Heiko Junge / NTB
Politikk: – Det kom 81.000 nye gründere i Norge i 2023, det er det høyeste tallet vi har hatt i nyere tid, sa statsminister Støre da han møtte Frp-leder Sylvi Listhaug i Debatten hos NRK forrige uke.
I ettertid justerte Statistisk sentralbyrå (SSB) tallet ned til 80.100. Men tallene fikk sjefanalytiker Runar Wiksnes i Virke til å reagere, skriver Finansavisen.
Wiksnes påpeker at av disse 80.100 nye etableringene var 39.300 enkeltpersonforetak og 29.900 aksjeselskaper uten ansatte.
– Det er kun 5.575 nye AS med ansatte. Det er det laveste tallet for denne kategorien siden 2011, med unntak av 2022 som var dårligere med 4.973 etablerte AS med ansatte, sier Wiksnes.
Wiksnes sier at i det siste tiåret er det etablert mellom 5800 og 6200 nye selskaper med ansatte årlig og at alt under 6000 er under snittet.
– Dette er et eksempel på statistikk som høres bra ut i overskriftene, men som ikke viser den faktiske situasjonen, sier han til Finansavisen.
SSB har selv påpekt at veksten i enkeltpersonforetak siden 2020 i stor grad skyldes nye regler for drosjesjåfører. Mange av de nyetablerte selskapene er opprettet av personer med utenlandsk opprinnelse i kjølvannet av drosjereformen, ifølge Wiksnes.
Finansavisen skriver at de har vært i kontakt med Statsministerens kontor (SMK) for en kommentar til kritikken, men SMK svarte ikke før publisering.
(©NTB)