EU-kommisjonen følger tett den norske striden om innlemmelse av tre EU-direktiver på energi. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Politikk: Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener at det vil være brudd på EØS-avtalen om EU straffer Norge for ikke å innføre EUs fjerde energipakke.
Men den muligheten har EU.
– EØS-avtalen bygger på en forutsetning om at EØS-relevant EU-regelverk innlemmes i avtalen, slo utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fast i sin siste redegjørelse om EU-samarbeidet til Stortinget i fjor høst.
EUs fjerde energipakke, også kalt Ren energi-pakken, ble vedtatt i 2018. Den er merket som EØS-relevant. Norge er dermed forpliktet etter EØS-avtalen å innlemme de åtte direktivene og forordningene i pakken.
Tre av direktivene – fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet – er som kjent ferdig behandlet i Energidepartementet og oversendt regjeringen for godkjenning. De tre er regnet som de minst kontroversielle i pakken.
Men Senterpartiet har likevel tent på alle pluggene, og det har blåst opp til storm i regjeringen om saken. Sp er imot å innlemme noen deler av pakken.
I EØS-avtalens paragraf 102 framgår det klart og tydelig at om man ikke lykkes med å bli enige om innlemmelse av EU-regelverk, skal partene se om det finnes alternative måter å sikre at reglene er like.
Partene har da en frist på seks måneder. Som kjent er det snart gått sju år uten en løsning i sikte.
I punkt 5 i paragraf 102 heter det videre at dersom partene ikke lykkes å finne en løsning, kan berørte deler av EØS-avtalen settes midlertidig ut av kraft.
Hvor stor del av EØS-avtalen dette vil gjelde, vil være en rettslig og politisk vurdering. Men ettersom det ikke finnes en domstol eller en tredjepart som kan avgjøre saken, er det i praksis opp til EU.
I EØS-avtalens 30-årige historie har man aldri kommet så langt som til punkt 5. I noen svært få tilfeller har kommisjonen startet prosedyren i artikkel 102, men da har man raskt greid å komme til enighet.
– Vi følger utviklingen på dette området tett. Men gitt den nasjonale konteksten og så lenge et endelig vedtak ikke er tatt, så vil vi ikke kommentere eller spekulere rundt mulige scenarioer, sier kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen til NTB.
I tillegg til de formelle reglene kommer de politiske koblingene EU kan velge å gjøre på andre områder. Dette henger sammen med at EU i langt større grad enn før kobler ulike saksområder.
Kort fortalt kan EU bli hardere i klypa overfor Norge når det gjelder forhandlinger på andre politikkområder.
Norge er også særdeles ivrig etter å få garantier om at dersom det blir en handelskrig mellom EU og USA, skal EUs tollmurer ikke ramme Norge. Noen slike garantier har vi ikke fått.
I tillegg forhandles det nå i EU om store politiske pakker, blant annet på forsvarsområdet, som Norge ønsker å bli en del av.
Særlig når det gjelder fornybardirektivet har EU lagt uvanlig sterkt press på Norge. EUs handelskommissær Maros Sefcovic har gitt Norge frist til det neste EØS-rådsmøtet i mai med å vise framgang i saken.
EØS-avtalens paragraf 102 sier i klartekst at EØS-relevant EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen så raskt som mulig etter at det samme regelverket er vedtatt i EU.
Men det kan altså straffe seg.
Foreløpig holder EU-kommisjonen kortene tett til brystet om hvilke scenarioer den ser for seg om energidirektivene nok en gang blir lagt i skuffen.
For eksempel har Norge lenge banket på døra til EUs helseunion. Der ser vi ut til å havne på B-laget.
(©NTB)