Regjeringen vil ha internasjonale regler for å stoppe havnespy – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– De hvite flekkene du ser ute i sjøen her er havnespy. Det er nesten umulig å få vekk.

Rudolf Svensen er tilbake på stedet i Stavanger der han og broren Erling Svensen så havnespy for første gang i Norge.

Nå er store områder i sjøen i Stavanger dekket av havnespy, og den sprer seg raskt.

– Havnespy kan henge oppunder skrog på skip, og så drypper det ned på bunnen nesten som seig maling eller oppkast. Det er derfor det heter havnespy, sier Svensen, som er direktør for naturhistorisk avdeling i Museum Stavanger.

Kloner seg selv

Etter at arten ble oppdaget i Stavanger for fem år siden, har den spredd seg til Egersund, Haugesund, Bergen og Florø.

– Havnespy legger seg som et lokk, og dreper arter som skal være naturlig her i Norge. Det er et problem som vi må gripe fatt i, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Regjeringen har derfor tatt initiativ til et internasjonalt regelverk rettet mot skipsindustrien.

– Vi vil kreve at skipsskrog blir spylt og vasket for å bli kvitt de fremmede artene ved å samle de opp i beholdere slik at de ikke vaskes ut i sjøen igjen.

– De skal ikke være her i Norge, og de skal ikke være andre steder heller, og da trenger vi et felles globalt regelverk.

Tror det er mulig å stoppe at det sprer seg

Forslaget er fremmet gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO.

– Vi har allerede fått backing for forslaget fra mange andre land.

– Blir ikke dette dyrt for dem som eier skipene?

– Det er alltid en kostnad ved å få bedre miljøstandarder, men i praksis trenger det ikke være så dyrt. For å vaske skrogene gir ofte en bedre fremdrift for skipet.

I Austevoll i Vestland har det norske firmaet Ecosubsea utviklet en vaskemetode som samler opp det som fester seg på skipsskrogene.

Ved hjelp av en robot blir skroget nærmest «støvsuget».

– Det er mange rederier som er klar over problemet med biologisk avrenning. De vet at tiden for avrenning i sjøen er forbi, og i mange havner blir skip som renser skrog på den måten stengt ute, sier Abigail Robinson, bærekraftssjef i Ecosubsea.

De har etter hvert fått mange oppdrag.

– Jeg tror det har noe for seg å vaske og renske skipsskrog. De har jo holdt på med dette i flere år, blant annet på New Zealand, sier Svensen.

Dørstokkliste

Men han tror ikke det er mulig å bli kvitt havnespy i Norge. Blant annet fordi arten kan spre seg både ved kloning og ved kjønnslig formering.

– Du får ikke vekk havnespy, men du kan kanskje hindre at det kommer inn andre fremmede arter.

Det finnes nemlig en egen liste for fremmede arter som kalles dørstokkarter.

– Det er arter som er på vei mot Norge. De finnes i Danmark, Sverige, Nederland eller andre land. Med litt varmere vann og med den skipstrafikken som er, vil de komme til Norge før eller senere.

I Klima- og miljødepartementet har de tro på at ved hjelp av et globalt regelverk, så skal de klare å stanse spredningen av fremmede arter.

– Jeg er veldig sikker på at dette får vi til. Det gleder meg, for det viser at Norge klarer å ta en lederrolle innenfor miljøarbeidet, sier Bjelland Eriksen.