Miljøpartiet De Grønne vil forby all hogst i naturskog – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Nå har vi kart, men inntil vi vet innholdet, mener jeg at det er på sin plass å forby all hogst av naturskog som ikke er kartlagt i felt, sier Une Bastholm, representant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Stortinget.

Hun mener at skogen må være kartlagt før det kan hogges og at reglene for hogsten må passe til det som ble funnet i feltet.

– Det er bra at vi nå har en start, selv om den er litt grov, men vi må vite mer om hva som lever i skogen og hvordan vi kan ta vare på det, slik vi ikke mister noe verdifullt uten å vite om det, sier Bastholm.

Bastholm legger også fram et forslag om å forby all flatehogst i naturskog, som er den mest vanlige formen for hogst i Norge.

– Det blir som å sette fyr på en stavkirke, fordi den rikeste andelen av vår skog er såpass sjelden og har viktige biologiske og kulturelle verdier, sier Bastholm.

– Et førsteutkast

Miljødirektoratet vedgår at forskerne som ble satt til å lage kartene fikk mindre tid enn planlagt. Det var derfor ikke mulig å gjøre undersøkelser i felt.

– Forskerne har fått veldig kort tid på seg, slik at det som kommer nå er et førsteutkast, sier Idunn Skjetne, prosjektansvarlig for naturskogkartet i Miljødirektoratet.

Prosjektet ble satt i gang etter et opprop fra forskere hvor de krevde en kartlegging innen slutten av 2025.

Denne fristen ble til slutt halvert; kartene skulle være publisert «så snart som mulig og senest innen utløpet av 2024,» ifølge oppdragsbrevet fra Klima- og miljødepartementet (ekstern lenke).

Den endelige kontrakten fikk ikke forskerne før høsten 2024.

– Det er veldig uheldig at så viktig arbeid har fått så dårlig tid på seg, sier Bastholm.

Kartene baserer seg på fjernmåling og tilgjengelig data som begge kan medføre en grad av unøyaktighet.

– Kartene har, slik direktoratene har sagt, en betydelig usikkerhet. Vi har sett noen tilfeller hvor kartene ikke stemmer, så her er det klart at de ikke kan brukes alene til forvaltning enda, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

– Men all kunnskap er velkomment, sier Skorge.

Går ut over økosystemet

Nylig ble det publisert en norsk studie (ekstern lenke) som har sett på hvordan flatehogst påvirker økosystemene i barskogen, den mest vanlige skogen i Norge, i lang tid etter hogsten har skjedd.

– Det vi ser er at mange av de samfunnene av sopp, insekter, lav og moser ikke har klart å komme seg igjen selv etter 50 til 80 år, sier Lisa Fagerli Lunde, førsteforfatter til studien og postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Selv om det ikke finnes en grense for hvor ofte man kan hogge ned en skog, må man i Norge vente en del tiår for at skogen skal være voksen nok til at det er lønnsomt å hogge den ned.

Vanligvis tar det mellom 70 og 80 år.

– Vår forskning viser at det ikke er lenge nok til at alle artene klarer å komme seg tilbake til slik de var før hogsten, sier Lunde.

Flatehogst ble vanlig praksis i Norge etter krigen, slik at noen av de skogene som først ble flatehogd allerede er klar for å bli det igjen.

– Det vi frykter er at denne gjentatte flatehoggingen vil gjøre konsekvensene enda verre, fordi skogøkosystemet ikke får tid nok til å komme seg fra gang til gang, sier Lunde.