Under solcellepanelene gror det godt noe sauen setter stor pris på. Foto: Ashley Landis / AP / NTB
Økonomi og næringsliv: Den voksende solenergiindustrien har funnet seg en ny maskot i sauen. Ved SB Energys anlegg utenfor Austin, Texas produseres 900 megawatt på et område litt større enn to fotballbaner, ifølge nyhetsbyrået AP.
Gressveksten under de mange panelene holdes i sjakk ved hjelp av 3000 sauer. De kommer bedre til i alle kriker og kroker enn gressklippere og beiter i all slags vær.
Solcellepanelene er ofte installert på hevede stativer, noe som gir nok plass til at dyrene kan bevege seg fritt og beite uten å skade panelene. Vanligvis brukes sau, men også geiter og storfe kan være aktuelle.
Kombinasjonen mellom landbruk og solenergi blir ofte kalt agrosolcellebruk. Målet er å maksimere utnyttelsen av jorda både til matproduksjon og energiproduksjon, samtidig som man reduserer miljøpåvirkning og øker effektiviteten av begge systemene.
– Solcelleindustrien bruker gjerne gassdrevne gressklippere til å rydde under panelene. Det er litt i motstrid til å drive fornybart, sier kapitalforvalter James Hawkins i SB Energy til AP.
Amerikanske sauebønder har slitt de siste årene. Muligheten for beiteland under solcellene kan være med å avhjelpe noe.
Sauebonde JR Howard grep sjansen da omstillingen til ren energi også rullet over Texas. I 2021 inngikk han kontrakter med flere solcelleanlegg om å bruke sauene til å renske under hundretusener av solceller.
Det førte den lille familiegården inn i en helt annen divisjon. Nå har han 8.000 sauer og 26 ansatte.
– Veksten har vært helt enorm. Det har vært stort for meg og min familie, sier Howard, som har kalt virksomheten Texas Solar Sheep.
– Solbeiting er kanskje den største muligheten sauenæringa i USA har opplevd på mange generasjoner. Samtidig demper det frykten for store solcelleanlegg, sier sauebonde Reid Redden.
Agrosolcellebruk er ikke et nytt fenomen. Men vi vet fortsatt lite om langtidseffekten av dette samspillet mellom teknologi og dyr.
Professor i regenerativ systemøkologi Nuria Gomez-Casanovas sier det er gjort for få studier på langsiktige miljøeffekter av agrosolcellebruk på jorda og på dyrene. Hun antar at solbeiting kan gi økt vekst for sauer som får gå i skyggen, og at sauene beiter mer effektivt enn plenklippere.
– Vi har flere spørsmål enn svar, sier hun.
I Tyskland har man kombinert solenergi med dyrking av poteter, bær og salat, med gode resultater for begge deler.
I tørre områder kan det være verdifullt at skyggen fra solcellepaneler reduserer fordamping. Eksempler fra India og Frankrike viser at vannforbruket kan reduseres med opptil 20–30 prosent.
Ifølge PV Magazine økte produksjonen på vinranker med mellom 20–60 prosent i to pilotstudier der plantene sto i skyggen av solcelleanlegg. Den høyeste produksjonsveksten kom på Chardonnay-druer.
Innføringen av sauer på solcelleanlegg er en del av en voksende trend med solbeiting. I stedet for å bruke maskiner eller kjemikalier til å holde vegetasjonen nede, bruker man dyr som naturlig beiter, til å holde områdene ryddige.
I USA er det nå mer enn 60 anlegg som benytter seg av agrosolcellebruk.
Jordbrukseksperter ser på Howards suksess som et tegn på hvordan solenergiindustrien har blitt en velsignelse for gårdbrukere.
I andre land er marka under solcellepanelene brukt til å dyrke planter som ikke skal spises av beitedyr. I Japan har risproduksjon under solcellepaneler vist gode resultater med både stabil energiproduksjon og gode avlinger.
(©NTB)