USAs president Donald Trump (t.v.) og Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtes på ny i Det hvite hus tirsdag. Her er de to i Jerusalem i 2017. Foto: Sebastian Scheiner / AP / NTB
Politikk: Besøket kommer mens Israel og Hamas sier de er klare for forhandlinger om fase to i våpenhvilen på Gazastripen. Noen timer før møtet kunngjorde Netanyahus kontor at Israel sender en delegasjon til Qatars hovedstad Doha denne uka for nye samtaler.
Hamas har sagt at de er villige til å forhandle fram andre fase, der målene er å sikre at de gjenværende gislene og krigsfangene blir frigitt og å tegne opp et veikart for å gjøre slutt på krigen som har rasert Gazastripen.
Trump har flere ganger luftet et forslag om å tvangsflytte palestinerne på Gazastripen til Egypt og Jordan, selv om de andre partene avviser forslaget.
– Men jeg tror at vi ved å jobbe tett med president Trump kan tegne det ytterligere om, sa han.
Mer enn 47.500 er drept i israelske angrep på Gazastripen, ifølge myndighetene der.
Drøyt 1200 ble drept i Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023, og rundt 250 ble tatt som gisler og krigsfanger.
Netanyahu hadde et anstrengt forhold til Trumps forgjenger Joe Biden, selv om den amerikanske militærstøtten til Israel ble opprettholdt. Trump har tatt på seg æren for å ha landet våpenhvilen og vil trolig legge press for at Netanyahu skal holde seg til avtalen.
Presidenten ventes å forsøke å overbevise ham til å inngå en avtale om normalisering av forholdet til Saudi-Arabia, noe han også forsøkte i sin første presidentperiode.
Søndag sa Trump at samtalene mellom Israel og andre land i regionen går framover, men han advarte dagen etter om at «det ikke er noen garantier for at freden vil vedvare».
Mandag møtte Netanyahu også Steve Witkoff, Trumps spesialutsending til Midtøsten, som sa at han har tro på at våpenhvilen holder.
I den pågående første fasen av våpenhvileavtalen skal Hamas frigi 33 gisler og krigsfanger i bytte mot rundt 1900 palestinere som sitter i israelske fengsler. Det har vært foreløpig vært fire slike utvekslinger, der 18 gisler er frigitt og rundt 600 palestinere løslatt.
Våpenhvilen har også ført til at mat, drivstoff og annen bistand har kommet inn på Gazastripen, i tillegg til at fordrevne palestinere har kunnet returnere til Nord-Gaza.
Mens samtalene går om Gaza, har Israel vendt fokuset mot den okkuperte Vestbredden, der de sier at de jobber med å eliminere terrorister. Flere titalls palestinere er drept.
Tirsdag ble en palestiner som åpnet ild ved et israelsk kontrollpunkt, drept i en skuddveksling. Samtidig ble minst åtte israelske soldater såret, ifølge Times of Israel.
Både USA og Israel har anklaget organet for å være partisk og fiendtlig innstilt overfor Israel, og Trump ventes tirsdag å kunngjøre at USA bryter samarbeidet UNHRC, skriver Politico.
Samtidig vil han også forby utbetaling av støtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), ifølge nettstedet. Støtten til organisasjonen ble allerede stanset i Bidens periode, etter at Israel anklaget medarbeidere i organisasjonen for å ha deltatt i Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023.
USAs UNHRC-skepsis går lenger tilbake i tid. Rådet ble opprettet da George W. Bush var president, men han ville ikke samarbeide. Amerikanerne bidro imidlertid da de demokratiske presidentene Barack Obama og Joe Biden styrte.
Netanyahu sa før han dro til Washington at Israels kriger mot Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon har «tegnet om kartet» i Midtøsten.
Møtet kan bli svært viktig for den videre veien i Midtøsten.
Trumps plan om å tvangsflytte palestinerne har ført til ytterligere usikkerhet rundt de allerede vanskelige forhandlingene. Han sier at det både kan være permanent og midlertidig, men forslaget møter sterk motstand fra Egypt, Jordan, palestinerne og mekler Qatar.
Trump og Netanyahu kan ha floker å løse når det gjelder våpenhvileavtalen, men de synes å enes i motstanden mot FNs menneskerettighetsråd (UNHRC).
(©NTB)