Selv om det er mange år siden Stortinget besluttet at det skal gjennomføres opptak i retten, fulgte det ikke penger med vedtaket. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Politikk: Siden 2018 har straffeprosessloven slått fast at det skal tas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige under hoved- og ankeforhandlinger. Men loven åpner for unntak dersom domstolen «ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak». Dette har flere domstoler benyttet seg av, skriver Aftenposten.
Professor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen mener manglende opptaksutstyr er et stort problem.
– Det er svært uheldig for rettssikkerheten. Man får ikke sikret hva som faktisk ble sagt, og vet ikke om forklaringer i retten avviker fra dem som ble gitt i avhør. Dette blir spesielt vanskelig i ankesaker og ved vurdering av gjenåpninger, sier Rui til avisen.
Han ledet et utvalg som behandlet temaet i en NOU i fjor. Der kom det fram at Gjenopptakelseskommisjonen tidvis har måttet lese i avisen hva som ble sagt i et rettsmøte.
IT-direktør i Domstolsadministrasjonen, Olav Isak Sjøflot, sier at målet er å få plass lyd- og bildeopptak i minst én rettssal per rettssted, først og fremst i tingrettene.
– Vi tar sikte på å få ut de første løsningene i løpet av andre halvår 2025 og håper å nå rundt 200 rettssaler i løpet av året, sier han.
Han forteller at selv om det er mange år siden Stortinget besluttet at det skal gjennomføres opptak i retten, fulgte det ikke penger med vedtaket.
(©NTB)