USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin under et møte dem imellom i Helsingfors i 2018. Arkivfoto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB
Politikk: – Nå har Putin fått til et opplegg der han kan diskutere dette mellom gutta boys – de som betyr noe – og kan sette Ukraina på sidelinjen. Så her har han fått det som han ville, sier Jørn Holm-Hansen, seniorforsker ved Oslo Met.
– Så langt er Trump og Putin i de store sakene rundt krigen i Ukraina på samme side.
Onsdag sa Trump at han hadde tilbrakt over en time på telefon med Russlands president Vladimir Putin.
– Jeg tror vi er på vei til å få fred, sa Trump.
Det er i så fall et brudd med USAs Ukraina-politikk de siste tre årene, der tidligere president Joe Biden standhaftig holdt fast ved at Ukraina skulle være del av alle beslutninger som tas.
Nå er tonen fra USA helt annerledes: Ukraina får ikke bli med i Nato og må gi fra seg land for å få en fred de ikke får være med på å forhandle fram.
Ukraina, derimot, havner på sidelinjen.
Trump snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etter samtalen med Putin, men ville ikke forplikte seg til at Ukraina får være en likeverdig del av USAs forhandlinger med Russland.
– Jeg tror Putin vil ha fred, president Zelenskyj vil ha fred og jeg vil ha fred. Jeg vil bare at drepingen skal ta slutt.
Det er åpenbart at Trump ikke liker Zelenskyj noe særlig, mener Holm-Hansen.
– Han kommer med nedsettende bemerkninger om Zelenskyj, om at han gjør det dårlig på meningsmålinger og burde ha holdt valg i fjor, noe som ble utsatt. Jeg tror det handler om forfengelighet, da Zelenskyj inngikk et tett samarbeid med Biden da krigen brøt ut i 2022, sier han.
Trump støttet siden opp om Hegseth.
– Jeg personlig mener det ikke er praktisk, sa Trump. Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik er ikke enig i dette utgangspunktet.
– Det er uklokt å ta det kortet av bordet. Et ukrainsk medlemskap i Nato er noe det har vært enighet om. Det var signalene fra Washington i fjor, sier Sandvik til NTB.
Trump la til at Russland i lang tid har sagt at de ikke vil tillate at Ukraina slutter seg til Nato, og at han syns det er greit.
– Dette er en total snuoperasjon i amerikansk politikk. Jeg er ikke en ekspert på det, men tror ikke man har sett et så brått skifte før – fra at her er et diktatur som står mot et demokrati, og å støtte Ukraina uansett hvor lang tid det tar – denne liberale idealismen er nå erstattet av en helt rå kynisk realisme, sier Holm-Hansen.
Men Zelenskyj har egentlig ikke noe annet valg enn å fortsette å prøve å blidgjøre Trump, ifølge Holm-Hansen.
– Ukraina har ikke mye å stille opp med annet enn en moralsk posisjon. De har jo gjort seg helt avhengig av amerikansk støtte. Dersom USA slutter å sende våpen og støtte, kollapser de.
– Det hører også med at det skjer ting både på russisk og ukrainsk side i befolkningene. Stadig flere svarer at de er for fredsforhandlinger i Russland, og det er en tydeligere økning på det i Ukraina. Stadig flere er tilhengere av en fredsløsning, sier Holm-Hansen.
Særlig i Europa virker politikerne å ha blitt overrasket over at Trump tilsynelatende kjører sitt helt eget løp.
Blant mange kritiske stemmer sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas at en avtale om Ukraina bak ryggen på EU ikke vil fungere. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius syns ikke det er greit å gi innrømmelser til Putin før eventuelle fredsforhandlinger.
– Spørsmålet blir hva europeerne gjør. Klarer vi å komme inn med en tung stemme og bli en tung aktør og kanskje hindre noe av denne totale overkjøringen av Ukraina? spør Holm-Hansen.
– Europa har ikke mulighet til å erstatte det USA bidrar med, da har vi ikke våpen igjen selv. Tyskland som alltid betaler er ganske slitne av det, og de kommer ikke til å betale for dette også.
Og Russland er tøffe å forhandle med.
– Men vi må huske at forhandlingene ikke er i gang ennå. Det store spørsmålet er hvilken tyngde Ukraina går inn i dette med, hvor mye hensyn som blir tatt til deres ønsker. Og det er litt uklart hva disse ønskene er da Ukraina er et land med mye pluralisme, og folk mener mye forskjellig om hva man kan gå med på, sier Holm-Hansen.
– Ja, det er absolutt fare for at de blir overkjørt. Sånn fungerer verdenspolitikken på sitt verste – makta rår. Og der er sånn Putin og Trump liker det, svarer forskeren.
– De er kyniske, og Ukraina blir skadelidende.
Samtalen mellom Trump og Putin er et dramatisk signal om at USA og Russland vil forhandle om fred i Ukraina uten flere involverte.
– Det er åpenbart at de fant tonen under telefonsamtalen. Putin er jo smart nok til å prøve å blidgjøre Trump, sier Holm-Hansen.
Ukraina fikk servert nok et hardt slag av USAs forsvarsminister Pete Hegseth, som mener at Nato-medlemskap for landet er urealistisk.
Etter Trump og Putins samtale holdt Zelenskyj masken. Tonen var riktignok en litt annen torsdag, da han sa at Ukraina ikke vil godta avtaler som inngås uten ukrainsk deltakelse.
Reaksjonene har haglet etter nyheten om Trump og Putins samtale onsdag.
Siden Russland startet krigen for nesten tre år siden, har ikke Putin vært villig til å gi noen innrømmelser angående landets mål med krigen.
(©NTB)