Geir Axelsen, leder for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), presenterer foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2025.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Økonomi og næringsliv: Hovedbildet framover er at det er gode nyheter, gikk det fram da leder Geir Axelsen la fram den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) fredag.
Det ventes at prisveksten nå demper seg såpass mye at den i år blir på 2,5 prosent. Det er altså betydelig ned fra nivået prisveksten har ligget på de siste årene.
Axelsen erkjenner at det er store usikkerhet knyttet til anslaget. Det handler både om hvordan kronekursen utvikler seg, energipriser og mulig internasjonal uro.
– Vi er prisgitt mange faktorer vi ikke vet noe om på forhånd. Kriger og konflikter, som åpenbart kan påvirke økonomien, og risikoen for en handelskrig, som er blitt mer aktuell, sier han.
Axelsen fram hvordan utviklingen av strømprisen er vanskelig å beregne.
– Det er mange ting som påvirker elektrisitetsprisene. Det er en diskusjon nå om støttepakker. Værforholdene til sommeren har vi ikke dyp innsikt, og heller ikke konfliktforhold i Europa som kan påvirke gassprisen, sier han.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare er lønn, og ikke hele tariffavtalen, som er oppe til forhandling.
I flere år spådde utvalget en lavere prisvekst enn det man faktisk fikk, men i fjor snudde det. Utvalget anslo at prisveksten ville bli 4,1 prosent i 2024, mens den faktisk ble 3,1 prosent.
Axelsen erkjente at det er historisk høyt avvik. De siste årene har prognosemiljøene slitt med å fange opp både når prisveksten har gått raskt opp og når den har bremset opp igjen.
– Det er krevende å treffe. Det vi alltid sier når vi lager prognoser: Ingen vet hva framtiden vil bringe. Det er stor usikkerhet, og det viser vår nære historie at det er, sier han.
* Årslønnsveksten i industrien i samle NHO-område er beregnet til 5,3 prosent.
* Industriarbeiderne fikk 5,6 prosent, mens industrifunksjonærer endte på 4,9 prosent.
* Industrioverenskomsten verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, fikk 6,1 prosent.
* Ansatte i varehandelen i Virke-bedrifter fikk 4,9 prosent.
* Helseforetakene som hører til Spekter fikk 5,6 prosent, mens øvrige Spekter-bedrifter fikk 5,3 prosent.
* For ansatte i staten er lønnsveksten beregnet til 5,4 prosent, mens ansatte i kommunene i snitt fikk 5,4 prosent.
Mens TBU mener prisveksten vil ende på 2,5 prosent, har Norges Bank anslått 2,6 og SSB 2,7 prosent, ifølge E24.
Anslaget for prisveksten er et av de viktigste tallene i TBUs rapport. Når partene i arbeidslivet møtes i lønnsoppgjøret, må de ha en felles forståelse av hvordan situasjonen er for norsk økonomi. Arbeidstakerorganisasjonene vil vanligvis kreve at de skal ha økt kjøpekraft – altså at lønnsveksten skal være høyere enn den anslåtte konsumprisveksten.
TBU-rapporten viste også at nordmenn flest fikk reallønnsvekst i fjor. For lønnstakerne sett under ett var økningen på 2,4 prosent etter skatt. TBU oppsummerer beregnet lønnsutviklingen innen noen hovedområder: