En forsker ved Nupi mener en fredsløsning i Ukraina må inkludere Ukraina selv, og han påpeker at USA er alliert av Europa – ikke Russland. Her fra et møte mellom Zelenskyj og Vance på fredag i München. Foto: Matthias Schrader / AP / NTB
Politikk: – Man kan tolke det positivt og si at det er et mulighetsrom for Europa hvis vi i Paris i dag klarer å komme med en klar melding og noe konkret, at nå vi kan bidra med det og det og det. Da er det sjanse til at man kan påvirke amerikansk politikk, sier Karsten Friis til NTB.
Han er seniorforsker ved Nupi i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han var selv til stede på sikkerhetskonferansen i München denne helgen.
Gjennom helgen kom det ulike signaler fra USA om hvorvidt Ukraina og Europa skal delta i fredsforhandlingene med Russland.
Frankrikes president Emmanuel Macron har hasteinnkalt til et møte for europeiske leder om Ukraina. Der skal Danmarks statsminister møte som representant for nordiske land – også Norge.
Friis tror de motstridende budskapene fra USA om disse temaene blant annet handler om at det er kort tid siden Donald Trumps administrasjon tiltrådte – cirka fire uker.
– Den utenriks- og sikkerhetspolitiske linjen har ikke satt seg. Så det er et slikt formativt øyeblikk nå, og det er ikke unaturlig i en ny administrasjon, sier han.
Han mener derfor at Europa bør se på dette som en mulighet til å legge noe konkret på bordet for amerikanerne og utnytte sjansen til å påvirke amerikansk politikk.
Friis er av den oppfatning at amerikanske myndigheter har hørt og mottatt kravet fra den ukrainske presidenten.
Denne uken skal USAs utenriksminister Marco Rubio møte russiske utsendinger om Ukraina i Saudi-Arabia.
– Det er greit nok det, men straks det begynner å bli konkret må, særlig Ukraina, men også Europa, være involvert. USA, Europa og Ukraina må ha en felles strategi, for det er jo vi som er allierte her, sier Nupi-forskeren.
– Det er ikke slik at USA er en nøytral part her. De representerer den ene parten.
– Det var jo en slags valgkamptale, en Maga-tale. Det handlet jo ikke om transatlantisk samarbeid eller om sikkerhetspolitikk slik sikkerhetskonferansen i München går ut på, sier Friis.
Vance sa blant annet at USA ikke anser Russland og Kina som de største truslene mot Europa, men at «den største trusselen kommer innenfra».
Videre gikk han hardt ut mot tyske politikere for ikke å ville samarbeide med ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) for å danne flertall, trass i at partiet ligger sterkt an på meningsmålingene.
– Så det er jo et kjent materie, men det er selvfølgelig noe man føler er midt i fleisen, sier Nupi-forskeren.
– Hvis vi klarer å snu den oppfatning av at vi er det, men faktisk noen som kan bidra, da tror jeg dette blir veldig mye enklere, sier han.
– Det viktigste vi, Europa, kan gjøre nå, er å snakke sammen på et strategisk nivå og gi USA noe konkret som de kan sette pris på.
Forskeren er tydelig på at det kun er én riktig løsning når det gjelder Ukraina, og det er å legge nok press på Russland til at de stanser krigføringen mot Ukraina.
– Det er Russland som har angrepet. Det hjelper jo ikke om Ukraina gir etter, for da vil jo Russland bare ha mer.
USAs Ukraina-utsending Keith Kellogg har sagt at Europa ikke får delta i de planlagte fredsforhandlingene om Ukraina, mens den amerikanske utenriksministeren har sagt at både Ukraina og Europa blir del av reelle fredsforhandlinger med Russland.
– Zelenskyj (Ukrainas president, jour.anm.) har sagt om og om igjen at det kan ikke bli fred i Ukraina uten Ukraina. Dette skal jo skje i Ukraina, og det forventes at Europa også deltar i de forhandlingene.
I en tale på sikkerhetskonferansen i München fredag hamret USAs visepresident J.D. Vance løs på europeisk politikk. Friis var selv til stede og beskriver et rom i sjokk og forundring.
Friis sier at det viktigste ankepunktet Donald Trump & co. har mot Europa, er at de mener europeiske land bruker for lite penger på forsvar og er gratispassasjerer til USA.
(©NTB)