Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er opptatt av man ikke skal gi opp støtten til Ukraina selv om USA skulle redusere sin. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Politikk: – Ukraina slåss jo en eksistensiell krig for landet sitt. Derfor tenker jeg det er så viktig at vi nå i spørsmålet om forhandlinger ikke glemmer at krigen pågår, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NTB.
Mandag er det tre år siden Russland gikk inn i nabolandet med mål mot hovedstaden Kyiv. Men det ble ingen rask overtakelse av Ukraina slik president Vladimir Putin så for seg.
Etter 36 lange måneder har russerne lidd store tap av både materiell og soldater og framrykkingen ved frontlinjen går sakte, selv om Russland ser ut til å ha et overtak.
Tre år etter invasjonen er sikkerhetsbildet i hele Europa forandret. Russlands angrepskrig mot Ukraina tolkes som en prøve av de andre landene i Europa, og en fredsavtale eller våpenhvile der kan øke trykket på strategisk viktige områder lenger nord.
– Den dagen krigen i Ukraina kommer til en stillstand eller reduseres i intensitet kan Russland omdisponere ressurser til vårt nærområde, ettersom det er av stor militærstrategisk betydning, skriver den svenske militære etterretningen, Must, i sin åpne trusselvurdering som ble publisert denne uken.
Han har kalt Zelenskyj en diktator og at det var Ukraina som startet krigen. USA har forlangt store verdier og naturressurser for at landet skal gå inn i fredsavtale.
De siste dagene har opplysninger fra ukrainsk etterretning kommet om at Russland planlegger å erklære seier i krigen, og over Nato, på selve treårsdagen for invasjonen, ifølge Politico.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj står under et voldsomt amerikansk press, samtidig som europeiske statsledere har uttrykt sterk støtte til ham og viser vilje til å øke donasjonene for å støtte opp under krigen.
Ukrainas støttespillere har gitt omtrent 3.100 milliarder kroner i støtte til krigen i løpet av de tre årene krigen har pågått, ifølge Kiel Institute som fortløpende følger krigens utvikling. Av dette er snaut halvparten gått til militær støtte. USA har stått for omtrent 1440 milliarder kroner, mens Europa har gitt om lag 70 milliarder mer.
Den norske forsvarssjefen har vært i hyppige møter med sine kolleger i Nato de siste dagene og ukene etter at Donald Trump overtok makten i USA. Han forteller at motivasjonen for å hjelpe Ukraina er høy.
– Jeg tror ikke det kommer til å skje. Det er ingenting som tyder på det. Det som kan skje, er jo at Europa må levere mer fremover. Det er ikke bare Europa, det er også Canada. Det er også mange andre nasjoner i hele verden som leverer ting til Ukraina. Så da må vi gjøre mer, hvis det viser seg at USA kommer til å gjøre mindre, sier Kristoffersen.
– Jeg tror Norge og de andre europeiske Nato-landene må forfølge to spor parallelt. Det ene sporet går mot å prøve å opprettholde et så godt og nært transatlantisk forsvarssamarbeid med USA som mulig, sier Heier, og legger til:
– Fordi det er ikke andre land i verden enn USA som kan gi Norge og Europa troverdige sikkerhetsgarantier mot et eventuelt nytt russisk fremstøt om noen år.
– Mens de diskusjonene foregår om en eventuell våpenhvile eller fredsavtale, eller hva det skal bli, så slåss Ukraina hver eneste dag langs fronten. Det er en pressa situasjon for Ukraina, og samtidig er det store russiske tap. Brutaliteten i krigen, i det russiske angrepet, fortsetter jo, sier Kristoffersen.
Denne trusselvurderingen føyer seg inn i hva både danske og norske etterretningstjenester har gått ut med de siste ukene. Samtidig er det et stadig skiftende bilde om hvilke planer og ambisjoner den amerikanske presidenten har med hensyn til krigen.
– Motivasjonen i Ukraina, blant militære enheter er jo stor. Vi slåss rett og slett for eksistensen til Ukraina. Og så er det ikke noen tvil om at krigen tærer på. Både i sivilsamfunnet rundt i landet og langs fronten. Det er lang tid å slåss. Men forsvarssjef general Oleksandr Syrskyj er også tydelig på at det er ikke folkene det står på. Det er donasjoner, sier den norske forsvarssjefen.
Professor Tormod Heier på Forsvarets stabsskole mener en uforutsigbar Trump setter europeiske land på en prøve de aldri tidligere har fått i spørsmålet om støtten til Ukraina.
(©NTB)