– Planene bør legges på is, eller så må Lyse Kraft finne en annen måte å gjøre dette på, sier Ådne Jordebrekk Fermann.
Ådne Jordebrekk Fermann er en av de som bor tettest på kraftanleggene i Røldal Suldal Kraft.
Foto: Åse Karin Hansen / NRK
Han er en av mange som mener konsekvensene blir for store, hvis NVE og regjeringen, sier ja til søknaden fra Lyse Kraft om å bygge om de gamle kraftanleggene i Røldal og Suldal på Vestlandet.
Dette er et av de største kraftanleggene i Norge som strekker seg over fire kommuner i fire fylker.
Hensikten med ombyggingen og utvidelsen er å tilpasse seg det europeiske kraftmarkedet som legger om til sol- og vindkraft.
Vannkraften skal etter ombyggingen bare brukes når prisene er høye nok, og det ikke er nok vind- og solkraft i markedet.
– Det er en perfekt miks at vi kan ta vind og solkraften i bruk når det er for mye av den, og bokstavelig talt lagre strømmen i vannmagasinene våre gjennom å pumpe vannet opp dit, sier administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg.
Administrerende direktør i Lyse Kraft Bjørn Honningsvåg
Foto: Ingvald Nordmark / NRK
– Så kan vi kjøre vannet tilbake når det er lite tilgjengelig sol og vindkraft.
For å få det til, vil Lyse Kraft blant annet bygge tre pumpekraftverk i det som er Norges største kraftutbygging på 40 år. Utbyggingen vil skje med minimale naturinngrep, ifølge kraftselskapet.
Usikker is
Det er særlig pumpekraftverkene som får grunneiere, statsforvaltere, politikere og organisasjoner til å reagere.
Når vannmagasinene både blir fylt opp og tappet ned et ukjent antall ganger i løpet av en vinter, får det konsekvenser for både folk og dyr.
– Hvis det kan pumpes opp 25 centimeter i døgnet på Holmavatnet, så er isen nesten umulig å gå på. For villreinen vil det si at den går igjennom og drukner, sier Jordebrekk Fermann.
Forholdene for villreinflokken i Setesdal og Ryfylke er dårlig. Det gjelder særlig på vinteren.
Foto: Håkon Aarthun
Han er en av grunneierne i området med Holmavatnet, som regnes som et av de beste vinterbeiteområdene for villreinstammen i Setesdal og Ryfylke.
I dag kan villreinen bruke isen som trekkvei selv om vannmagasinet er en del av Røldal Suldal Kraft.
– Det er ofte spor av villreinen på isen selv om det har blitt mindre de siste årene fordi stammen har minket, sier Ådne Jordebrekk Fermann.
Innsigelse mot planene
Deler av Holmavatnet ligger i verneområdet for den utrydningstruede villreinen. Fire statsforvaltere, fylkes- og lokalpolitikere, naturvernorganisasjoner og grunneiere deler bekymringen til Jordebrekk Fermann.
Holmavatnet i Suldal og Vinje kommuner ligger på over 1000 meter og brukes i kraftproduksjonen i dag.
Foto: Kenny Rettore
Det gjelder også for Votnavatnet i Røldal selv om det ikke ligger i et verneområde. I dette vannmagasinet kan vannstanden stige med fire meter på et døgn.
Forholdene for villreinen vil bli uakseptable og i strid med nasjonale interesser, hvis vannet kan pumpes opp og ned i løpet av vinteren, skriver Statsforvalteren i Rogaland i sitt høringssvar til NVE.
De fire statsforvalterne i Rogaland, Vestland, Agder og Vestfold og Telemark har derfor tatt i bruk det sterkeste virkemiddelet de har, og levert innsigelse i høringssvaret til NVE.
Tror det vil være positivt for villreinen
Lyse Kraft mener på sin side at det er få villrein som bruker isen. Villreinen vil heller krysse den vinteråpne elven fra Holmavatnet, som er et hinder i dag, ifølge undersøkelsene til kraftselskapet. De foreslår derfor å tørrlegge den på vinteren.
– Det tenker vi løser viktige utfordringer, og er positiv for villreinen, sier fagansvarlig for vassdrag og miljø i Lyse Kraft, Trond Erik Børresen.
Holmavassåni er den vinteråpne elva som Lyse Kraft vil tørrlegge.
Foto: Lyse Kraft
Men NVE har hørt på statsforvalterne.
Lyse Kraft er pålagt å gjøre flere undersøkelser av konsekvensene for villreinen hvis de tre pumpekraftverkene blir bygd i tilknytning til Holmavatnet og Votnavatnet.
Det er NVE som i første omgang gir tillatelse eller ikke, til utbyggingen til 8 milliarder kroner.
Søknaden har vært ute på høring, og når alle svarene er kommet inn er over 30 helt eller delvis imot hele eller deler av utbyggingen.
– Kan ikke si ja til dette
Høringssvarene gjelder særlig konsekvensene for villreinen, men også for fisk, naturinngrep og hva lokalsamfunnene sitter igjen med under og etter utbyggingen.
Flokken i Setesdal og Ryfylke teller om lag 1700 dyr, og er Europas sørligste villreinstamme som Norge har forpliktet seg til å ta vare på.
Foto: Håkon Aarthun
Ullensvang kommune er imot å gi tillatelse.
– Det blir ekstreme natur- og miljøkonsekvenser i et område som allerede har et av landets verste vannkraftinngrep. De nye kraftverkene vil bruke mer strøm enn de produserer. Kommunen regner med å få mindre kraftinntekter enn i dag. Det kan vi ikke si ja til, sier ordfører Roald Aga Haug (Ap).
Administrerende direktør i Lyse Kraft Bjørn Honningsvåg mener uttalelsen er oppsiktsvekkende.
– Våre utredninger, som er utført av uavhengige rådgivere, konkluderer med det motsatte når det gjelder konsekvensene. Kommunen vil få millioner i økte skatteinntekter.
I Suldal har de sagt ja med forbehold. Også NHO Rogaland, fylkespolitikerne i Rogaland og næringsforeningen i Stavanger-regionen er positive til planene.
Mange kraftselskap vil gjøre som Lyse Kraft
Oppgraderingen som Lyse Kraft har søkt om å få gjøre, kalles effektoppgradering.
Mange andre kraftselskap ønsker å gjøre det samme med sine gamle kraftanlegg.
Bare i området til villreinstammen i Setesdal og Ryfylke er det tre andre kraftselskap som har varslet at de vil gjøre det samme. Også Statkraft har tidligere varslet effektoppgradering for over 30 milliarder kroner.
Det er til slutt regjeringen som bestemmer hva Lyse Kraft får tillatelse til. Regjeringen vil både ha mer kraft og ta bedre vare på villreinen.
– Det er to hensyn her. Jeg er sikker på at NVE gjør en god vurdering, sier klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
I familien til Ådne Jordebrekk Fermann i Suldal er de sikre på hva NVE og regjeringen kommer til å gå for.
– Jeg tror Lyse Kraft får det som de vil. For myndighetene vil ha mer strøm, sier Ola Jordebrekk.
Publisert