Flere norske banker opplever en betydelig reduksjon i søknader om avdragsfrihet.
Ferske tall fra Norges Banks utlånsundersøkelse viser at bruken har gått betydelig ned fra 2024 frem til nå. Tallene gjelder altså alle norske banker.
Utlånsundersøkelsen viser at bruken av avdragsfrihet var størst under pandemien og mellom renteoppgangen i 2022 og 2023.
Men det er færre som nå søker om avdragsfrihet. Det har gått rimelig greit for de fleste den siste tiden, tror sjeføkonomen.
En åttedobling under pandemien
Avdragsfrihet gjør at man i perioder kan utsette å betale avdrag på lånet sitt. Man betaler da bare renter og omkostninger.
Det er som hovedregel bare når boliglånet er mindre enn 60 prosent av boligens verdi at man kan få avdragsfrihet.
– Men det er mulig å gjøre unntak fra den regelen dersom man er i en krevende økonomisk situasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Øivind Skorve i DNB.
DNB er blant bankene som har sett en nedadgående trend for søknader om avdragsfrie perioder.
– De tre siste månedene i 2024 så vi en reduksjon på 13 prosent sammenliknet med samme periode i 2023. Vi forventer at dette fortsetter inn i 2025, sier Skorve.
Skorve sier at det var særlig under pandemien at søknader om avdragsfrihet økte. De opplevde da en åttedobling fra normalnivået.
– I 2022 og 2023 var det også en liten økning i etterspørsel, som vi ser at har sammenheng med tidspunktene for når rentehevinger har trådt i kraft, sier Skorve.
Rentekalkulator
Kalkulatoren bruker formel for annuitetslån for å beregne dine månedlige kostnader. Her brukes nominell rente. Det vil si at det vil komme ett transaksjonsgebyr i tillegg som vil variere fra bank til bank. Dagens rente er hentet fra DNBs boliglånsrente for unge, og ulike banker vil ha ulik rente. Tallene som oppgis her vil derfor bli omtrentlige for deg. Månedlige utgifter er renter og avdrag samlet.
Les mer om kilder og forbehold her.
Se hvor mye du må betale hvis renta øker.
Nordea har en reduksjon på over 20 prosent i 2025, sammenliknet med i fjor.
– Sammenlikner vi 2025 med 2023 ser vi en reduksjon på over 30 prosent justert for antall lån, sier Odd Hultmann, direktør i personmarkedet i Nordea.
Nedgang på 29 prosent
Sparebank 1 Sør-Norge rapporterer om en nedgang på 29 prosent i januar i år – i forhold til januar i fjor.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge tror det er to hovedgrunner til den kraftige nedgangen.
– Det har gått rimelig greit for de fleste den siste tiden. Folk betaler jo mye renter, men mange har gjort tilpasninger i økonomien, sier han.
Den andre årsaken er ifølge Knudsen en klar forventning om at rentetoppen er nådd, og at vi kommer til å se rentekutt i år.
– En rente på vei oppover skaper mer usikkerhet. Det virker som vi er på toppen og at neste bevegelse er nedover. Det gjør nok at noen tenker at behovet for avdragsfrihet ikke er så stort, sier sjeføkonomen.
Da rentene steg i 2022 og 2023, opplevde SpareBank 1 Sør-Norge i likhet med DNB en økning i antall søknader om avdragsfrihet på boliglånet fra kundene.
Nå har styringsrenta stabilisert seg, og den har vært på 4,5 prosent siden slutten av desember 2023.
Gjennom hele 2024 har den altså vært uendret. Og nå varsler Norges Bank et rentekutt allerede i mars.
Flere søknader om lån
Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge tror vi har lysere økonomiske tider i vente.
– Selv om ikke alle føler det sånn, så har det gått i riktig retning i økonomien, sier han.
I tillegg sier han at flere nå søker om lån.
– Det bygger opp under at folks økonomi er såpass OK at de ønsker lån. Det er delvis på grunn av egenkapitalkravet som nå er senket fra 15 til 10 prosent.
Publisert
