Kristoffersen var en av i alt 33 forsvarssjefer som tirsdag kom sammen i Paris for å diskutere hvordan man best kan støtte Ukraina videre. Foto: Bibiana D. Piene / NTB
Krig og konflikter: Kristoffersen var en av i alt 33 forsvarssjefer som tirsdag kom sammen i Paris for å diskutere hvordan man best kan støtte Ukraina videre.
Møtet fant sted samme dag som Ukraina og USA møtes for å diskutere en våpenhvile i Saudi-Arabia. Der ble det enighet om en våpenhvile i 30 dager langs hele frontlinjen, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Han sier USA nå må overbevise Russland om å gå med på avtalen.
Kristoffersen sier at han ikke stoler på Russland.
– Vi vet hva Russland har gjort. Vi vet at Russland har vært inne i Georgia i 2008. Vi vet at de gikk inn i Ukraina i 2014. Vi vet at det ble en pause da, og så gikk de inn i Ukraina igjen i 2022. Så det er jo ikke noen grunn til å stole på Russland i denne sammenhengen, sier Kristoffersen til NTB.
I Paris tirsdag ble det tatt et langt skritt framover, mener Kristoffersen.
– Jeg syns det var et veldig godt møte, der alle de 33 forsvarssjefene, som ikke bare var fra Europa, men også andre land, sto sammen om en felles forståelse av hva det betyr å støtte Ukraina og ta vare på europeisk sikkerhet på både kort og lengre sikt.
– Vi snakket om hvilke scenarioer det kan være i Ukraina når kamphandlingene stopper, og hvilken avtale som eventuelt ligger til grunn for en styrke som kan være der og sikre både Svartehavet, bidra til å sikre luftrommet over Ukraina, overvåke avtalen, men ikke minst også hvordan man kan fortsette å støtte Ukraina i å bygge opp sitt eget forsvar, sier Kristoffersen.
Ifølge nyhetsbyrået AP handler planene først og fremst om å overvåke frontlinjen ved hjelp av droner og annen teknikk, samt å utplassere styrker på opptil 30.000 mann lenger inne i Ukraina, som kan styrke vaktholdet rundt kjernekraftverk.
I tillegg skal Svartehavet patruljeres med vestlige fartøy fra baser i naboland som Polen og Romania.
– Alt er avhengig av hva som er sluttilstanden når en sånn avtale eventuelt er inngått, eller en våpenhvile trår i kreft.
– Det er veldig mange opsjoner i hvordan man kan bidra til å sikre Ukraina. Det er behov for å styrke den ukrainske hæren og ikke minst reparere alt det materiellet som er blitt ødelagt. Vi har jo en styrke langs det vi har gjort så langt. Vi har vært veldig involvert, legger han til.
– Det er en politisk avgjørelse i Norge. Nå tar jeg med meg hjem diskusjonene vi har hatt her sammen med de andre forsvarssjefene. Så får politikerne få forskjellige opsjoner som de kan ta stilling til. Akkurat nå er det veldig uklart hva en sånn styrke skal bestå av.
Forsvarssjefen holder også kortene til brystet når det gjelder hvilke råd han tar med seg hjem til forsvarsminister Tore O. Sandvik.
– Det tar jeg med forsvarsministeren først, sier han.
Frankrike og Storbritannia har tatt ledelsen i å samle en felleseuropeisk støtte til Ukraina. De siste ukene har vært pepret med tunge møter.
Kristoffersen vil ikke forskuttere hva Norge konkret kan bidra med utover det vil allerede gjør. Det er helt avhengig av hvordan en mulig fredsavtale vil se ut, og hvilke behov Ukraina vil ha, understreker han.
Frankrike, Storbritannia og Danmark har alle sagt ja til å sende soldater til Ukraina. På spørsmål om Norge vurderer det samme, svarer Kristoffersen: