Prissjokk på rådhuset i Stavanger – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

I 2011 sa ordfører Leif Johan Sevland (H) i Stavanger at det ikke var et ønske å bruke mange hundre millioner på et rådhus.

– Stavanger har aldri brukt spesielt mye penger på rådhus. Det trenger vi heller ikke gjøre i framtiden.

Slik ble det ikke.

Rehabiliteringen og ombyggingen av Stavanger rådhus har utviklet seg til en økonomisk hodepine for kommunen.

Opprinnelig anslått til 260 millioner kroner i 2018, har kostnadene nå skutt i været til hele 580 millioner kroner.

Dette representerer en økning på 123 prosent fra de første beregningene.

Prosjektet, som skulle stå ferdig i god tid før byens 900-årsjubileum i januar 2025, er nå også forsinket og forventes ikke fullført før høsten.

Hvorfor ble det slik?

En rapport på godt over 100 sider fra Rogaland revisjon har svaret.

Første økning: 291 millioner kroner

I 2019/2020 ble det klart at rådhuset skulle få høyere miljøambisjoner og et mer avansert teknisk opplegg.

• Den totale prisen økte til 291 millioner kroner. Målene for byggets kapasitet ble utvidet, blant annet med flere arbeidsplasser og bedre universell utforming.

Andre økning: 409 millioner kroner

I 2021 kom et større sprang, da forprosjektrapporten la til grunn en ramme på 409 millioner kroner.

Årsakene til at prisen steg kraftig i denne fasen var blant annet:

Nye og høyere miljøkrav:

• Bygget skal bruke lite energi, slippe ut lite CO₂ og legge til rette for god trivsel for de som jobber eller oppholder seg der. Det skal også installeres store solcelleanlegg, både i fasaden og på taket.

Teknologi og smartbygg:

• Bygget skulle opprinnelig tilrettelegges for «smartbygg nivå 4», noe som innebærer sensorer og avanserte styringssystemer for blant annet lys, oppvarming og vedlikehold. Dette ble senere justert til nivå 3, men fortsatt med avansert teknologi.

Nødvendige ombygginger:

• Da de undersøkte bygningsmassen nøyere, fant de større behov for å skifte ut eller forsterke bærende konstruksjoner. Blant annet måtte en hel lavblokk fjernes og gjenoppbygges.

Tredje økning: 471 millioner kroner

Etter anbudsrunden i 2022 ble kostnadsrammen oppjustert til 471 millioner kroner.

Prisene og lønningene i byggebransjen steg mer enn forventet.

Nye krav og endringer økte utgiftene, blant annet til tekniske installasjoner og overgangen til delte entrepriser.

Summen på 471 millioner stod derfor for de siste justeringene før man oppdaget den betydelige kostnadsoverskridelsen på over 100 millioner kroner:

Fjerde økning: 580 millioner kroner

I mai 2024 oppdaget man at prosjektet hadde sprukket med ytterligere 109 millioner kroner.

Dermed var totalsummen kommet opp i 580 millioner kroner. Dette skyldtes ifølge rapporten blant annet:

Bygget var i dårligere stand enn antatt:

• Betong, bærekonstruksjoner og andre sentrale deler av rådhuset var mer slitt enn planlagt. Oppgraderingen av lavblokken ble særlig krevende.

Tekniske og arkitektoniske endringer:

• Blant annet ventilasjon, brannsikring og tekniske rom i toppen av bygget ble mer komplisert enn først lagt til grunn.

Koordinering og omprosjektering:

• Prosjektet ble kjørt som delte entrepriser, og det var behov for mye ekstra planlegging og endringer underveis. Omprosjektering økte kostnadene både til prosjekteringsteam og byggeledelse.

Prisvekst og uforutsette tillegg:

• Lønns- og prisvekst i byggebransjen påvirket også entreprisekostnadene. Tiltak for mer universell utforming, sikkerhet, og flytting av kunstverk ga flere uventede merkostnader.

Organisatoriske utfordringer i kommunen:

• Prosjektet opplevde høy utskifting av prosjektledere og en krevende omorganisering internt i kommunen. Dette førte til dårligere styring, mindre kapasitet på oppfølging av økonomien og forsinkelser i rapportering av avvik.

– Bygget er ikke superimponerende

Sara Ringhus bor i Stavanger. Hun er ikke imponert.

– At det har gått så mye over budsjettet er ganske sykt. Det er for dyrt og selve bygget er ikke superimponerende, sier hun.

Ringhus synes det er leit at det er innbyggernes skattepenger som går til å dekke prishoppet. Det er også ikke første gang hun har hørt om lignende.

– Du hører ofte at bygg koster mer enn planlagt og at det tar lengre tid.

Skylder på kommunedirektøren

Kristoffer Sivertsen (Frp) er leder i utvalget for by- og samfunnsutvikling i Stavanger. Han retter fingeren mot kommunedirektøren.

– Dette er et luksusprosjekt som endte opp som gigantisk sløsing. Det har vært en manglende styring. Kommunedirektøren har ikke hatt en løpende kontroll på dette, sier Sivertsen.

Nestleder i Høyres bystyregruppe, Hilde Karlsen, sier det er et delt ansvar.

– Politikere har vært overivrige og har bestilt god kvalitet. Nå må vi ta ansvar, sier hun.

Karlsen mener bygget heller burde vært revet, i etterpåklokskapens navn:

– Når vi ser hvor mye som måtte rives på grunn av at tilstanden var så dårlig, så burde det heller blitt revet, sier hun.

Kommunedirektør Per Kristian Vareide viser til rapporten fra Rogaland Revisjon som peker på mange årsaksforhold.

– Jeg går nå gjennom rapporten og vil identifisere hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risiko for avvik i større investeringsprosjekter. Dette kommer som en egen sak til utvalg for utbygging og formannskapet, skriver Vareide i en SMS.