Regjeringen lanserte Ventetidsløftet i 2024 for å få ned sykehuskøene. Her er helseminister Jan Christian Vestre under lanseringen på Ahus i mai i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB
Medisin og helse: Dette er det laveste antallet ventende siden mai 2022, og tallet forventes å synke videre utover våren, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Ventetiden for påbegynt helsehjelp var 71 dager i februar, mot 72 dager i fjor, 67 dager i 2023 og 59 dager i 2019.
For dem i kø til behandling var ventetiden 72 dager i februar, mot 82 dager i fjor, 72 i 2023 og 59 dager i 2019.
Andel fristbrudd for påbegynt helsehjelp var på 8,4 prosent, mens andel fristbrudd for ventende var på 6,2 prosent. Tilsvarende tall i februar 2024 var 8,8 prosent og 9,2 prosent.
Det har tatt tid å se effektene av regjeringens såkalte Ventetidsløft.
– Jeg stilte derfor krav i februar om at de regionale helseforetakene måtte øke sin egen kapasitet og kjøpe av privat kapasitet. Nå har vi satt inn et ekstra gir, og det arbeidet er i gang, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
De regionale helseforetakene har nå fått på plass avtaler om ekstrapoliklinikk denne våren. Helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra mot betaling for å få ned ventetidene, får muligheten til det, opplyser han.
– Det er forventet stor effekt av dette tiltaket i ukene som kommer. I tillegg benyttes avtalespesialister og avtaler med private for å ta unna ventetidene innenfor fagområder der pasienter har ventet lenge, sier Vestre.
(©NTB)