Ukrainske soldater legger ut landminer mot stridsvogner i Donetsk i Ukraina i oktober i fjor. Polen og de baltiske landene ønsker å trekke seg fra en avtale om antipersonellminer. Arkivfoto: Det ukrainske militæret via AP / NTB
Krig og konflikter: – Militære trusler mot Natos medlemsland som grenser til Russland og Belarus har økt betydelig, heter det i en uttalelse.
– I den nåværende sikkerhetssituasjonen er det viktig å gi våre forsvarsstyrker fleksibilitet og valgfrihet til å potensielt bruke nye våpensystemer og løsninger for å styrke forsvaret av Natos sårbare østflanke, heter det videre.
Mer enn 160 land og territorier har sluttet seg til landminekonvensjonen, eller Ottawa-konvensjonen, inkludert Ukraina. USA og Russland er ikke blant disse landene.
Både Russland og Ukraina har tatt i bruk landminer for å hindre motstanderens framrykking i krigen.
Polens statsminister Donald Tusk sa til landets nasjonalforsamling i forrige uke at han kom til å anbefale at Polen trekker seg fra traktaten, og fikk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.
Alle de fem landene har vært bekymret for sikkerheten etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.
Røde Kors har på sin side advart mot den tilsynelatende økende aksepten i Europa for å gå tilbake til å bruke våpen som lenge har vært forbudt.
Landminekonvensjonen er den internasjonale avtalen som forbyr antipersonellminer. Slike blir utplassert for å skade mennesker, til forskjell fra miner som er laget for å skade stridsvogner eller andre kjøretøyer.
Det var på forhånd ventet at også Finland kom til å være med på enigheten om ønsket om å trekke seg fra traktaten. De er imidlertid ikke med på tirsdagens uttalelse fra Polen og de baltiske landene.