Politifolk reagerer på forskjellsbehandling i Ingebrigtsen-saken – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Jeg skulle gjerne sett at det var denne typen ressurser i alle slike saker. Det er de vanskeligste vi jobber med, sier Erik Håland som er leder for Vold- og sedelighetsavsnittet hos politiet i Stavanger.

Han har ansvaret for de såkalte 282-sakene i Stavanger. De omhandler mishandling i nære relasjoner. Ingebrigtsen-saken har vært etterforsket i Sandnes, nabobyen i samme politidistrikt.

Håland får støtte fra flere hold lenger nede i denne saken.

282-sakene skal ifølge Riksadvokaten være blant de politiet skal prioritere (ekstern lenke).

Men det er ikke alltid like lett for dem som jobber med sakene.

– Det er veldig lang liggetid på disse sakene, og bare i Stavanger har vi 60 slike. Det er altfor lite ressurser til å etterforske dem, sier Håland.

Det finnes imidlertid i alle fall ett unntak.

Ingebrigtsen-saken.

Gjert Ingebrigtsen er i dag tiltalt for mishandling av sønnen Jakob og sin datter. Etterforskningen startet etter at Jakob og brødrene Henrik og Filip gikk ut og fortalte om blant annet vold fra faren i en VG-kronikk sent i oktober 2023.

Den første tiltalen kom i april 2024. Den gjaldt mishandling av datteren. Det tok altså et halvt år.

De andre sakene ble henlagt, men etter en klageprosess ble det også tatt ut en tilleggstiltale for mishandling av sønnen Jakob Ingebrigtsen. Denne kom 30. november 2024.

Gjert Ingebrigtsen erkjenner ikke straffskyld for noen av tiltalepunktene.

Hans forsvarer, Heidi Reisvang, er ordknapp uken før rettssaken starter, men sier til NRK at de kommer til å ta opp politiets håndtering og etterforskning av saken på første i retten.

– Det er bra at man bruker ressurser på en etterforskning, og at den blir ferdigstilt fortere enn normalt. Men når det er sagt, så mener vi at saken er overdreven og det kommer vi tilbake i retten, sier hun.

NRK har spurt politiet om hvor store etterforskningsressurser det ble satt på denne saken.

– Ett av tre etterforskningsteam på Sandnes har jobbet med saken. I tillegg har teamet fått bistand fra Felles enhet for etterretning og etterforskning. Dette er ikke uvanlig. Teamet har fått bistand til avhør, saksledelse og analyse, sier politiinspektør Terese Braut Våge.

NRK har imidlertid fra flere kilder at det ikke skjer ofte at FEE blir koblet på i 282-sakene. Politiet opprettholder imidlertid at det ikke er «uvanlig».

Totalt ti politifolk var med på de mange avhørene i Ingebrigtsen-saken. I tillegg jobbet fem andre med etterforskningsledelse, analyse og påtale.

Politiet bemerker at alle parallelt skal ha jobbet med andre saker.

Ifølge NRKs kilder er også antall involverte langt høyere enn normalt.

Reaksjoner

Erik Håland legger til at han kun kjenner Ingebrigtsen-saken fra media. Han uttaler seg for det meste på generelt grunnlag, men sier:

– Jeg tar for gitt at det er alvorligheten i saken som har styrt ressursene.

– Kjenner du til misnøye internt blant politifolk som følge av hvordan denne saken har blitt prioritert?

– Jeg har ikke opplevd noe misnøye eller uro rundt ressursbruken, sier Håland.

Men Politiets Fellesforbund skal imidlertid ha fått reaksjoner. Dette skrev også Stavanger Aftenblad om tidligere i vinter.

– Det er medlemmer som har tatt kontakt som har reagert på hvorfor denne saken har fått prioritet.

Det sier lokallagsleder i Sør-Vest, Per Anders Røsjorde.

– Hvis det stemmer at denne saken har fått en annen prioritet, fordi det er en mediesak og den behandler profilerte mennesker, så er ikke det sånn det skal være. Alle skal ha den samme rettssikkerheten, uavhengig av om en er profilert eller ikke.

«Leter etter henleggelsesgrunner»

Virkelighetsbeskrivelsen til Erik Håland er noe Røsjorde kjenner igjen.

– Det er helt rett som avsnittslederen peker på. Sør-Vest sin ressurssituasjon er ekstra krevende i forhold til andre politidistrikt i landet, sier fagforeningslederen.

Politiinspektør Kristin Nord-Varhaug sier til NRK at hun har forståelse for situasjonsbeskrivelsen.

– Jeg forstår at enkeltansatte kan ha den opplevelsen, men det er ikke naturlig å diskutere det i media nå. Selvfølgelig skulle vi gjerne hatt flere etterforskere, sier hun.

Dette bekreftes også i en rapport fra Statsadvokatene i Rogaland.

Samme år som politiet startet etterforskningen av Ingebrigtsen-saken, hadde statsadvokatene tilsyn hos Sør-Vest politidistrikt.

Tilsynene blir gjort på oppdrag fra Riksadvokaten og tar for seg behandlingen innenfor prioriterte saksområder.

Som mishandling i nære relasjoner.

Statsadvokatens konklusjoner var nedslående for politidistriktet.

De skriver om mangler ved både avhør og ressurser.

« … organiseringen er sårbar når teamene tappes for etterforskningsressurser, og det blir for få antall hoder per team».

Videre står det om avhør:

«Gjennom samtaler med relevant personell er det avdekket alvorlig bekymring rundt hvordan nettopp avhørskompetansen ivaretas og utvikles videre, spesielt på dette saksfeltet».

Utover i rapporten kommer de inn på oppklaringsprosenten i sakene som ble opprettet under paragrafen 282.

I 2022 var den på 20 prosent. Det var en klar nedgang fra årene før, og under snittet for landet.

Statsadvokatene kunne imidlertid ikke fastslå at det var saker som hadde endt annerledes hvis de hadde blitt etterforsket på en annen måte.

Men;

«Ressurssituasjonen beskrives i enkelte tilfeller som så prekær at man risikerer å ikke få gjennomført de etterforskningsskritt man burde utføre i disse prioriterte sakene, i hvert fall ikke innen rimelig tid. Resultatet kan bli en holdning eller et fokus som i stor grad «leter» etter henleggelsesgrunner mer enn grunner til å etterforske».

Det skal ha gått utover både kontinuitet og kompetanse på feltet ifølge både rapporten og NRKs kilder.

– I tiden vi står i nå ligger vi an til en ytterligere nedbemanning. Vi mister stadig viktig kompetanse fordi vi ikke kan konkurrere på lønns- og arbeidsvilkår mot andre virksomheter. Dette i en tid der forventningene til norsk politi aldri har vært større, sier Røsjorde.

Også når det gjelder påtaleavgjørelse, skal ting ha gått raskere i Ingebrigtsen-saken.

18. april skal den opprinnelige etterforskningen vært fullført, mens den tiltalen mot Gjert Ingebrigtsen for mishandling av datteren ble tatt ut en drøy uke senere.

Det er raskt, ifølge NRKs kilder.

Flere mishandlingssaker

I 2024 var mishandling i nære relasjoner en av sakstypene som økte mest, står det i en rapport fra Sør-Vest politidistrikt. Mens det ble opprettet 158 slike saker etter anmeldelser i 2023, hadde tallet blitt mye større i 2024.

272 straffesaker ble opprettet.

Det kom inn nesten 600 anmeldelser.

Advokat Inger Marie Sunde har tidligere vært statsadvokat, og forsvarsadvokat. Hun er i dag fast bistandsadvokat i Sør-Rogaland tingrett.

Sunde tror Ingebrigtsen-saken skiller seg ut fra andre 282-saker.

– Jeg kunne si mye om etterforskningen av slike saker, og ikke minst sendrektigheten i den. I så måte er Ingebrigtsen-saken et unntak, etter min vurdering.

Sunde mener de fleste sakene preges av fornærmede som er redde for å snakke med politiet, og som ofte kjenner på lojalitet til «mishandleren».

– Når saken har kommet til politiet, blir de ofte liggende ubehandlet altfor lenge, det er ofte skifte av etterforsker, av påtalejurist, og ingen har et reelt «eierskap» til saken. Det går ut over kvaliteten, og leder ofte til henleggelse.

Bistandsadvokaten sier at slike saker er en kjempebelastning for de fornærmede.

– Vi snakker ofte om kvinner og barn som kanskje har måttet ta opphold på krisesenter, noen lever med voldsalarm og mange i kontinuerlig frykt. De venter i «år og dag» på svar.

Sånn sett skiller Ingebrigtsen-saken seg ut. Fagforeningsleder Røsjorde mener det hadde vært en fordel om politiet kommuniserte hva som har ført til en annerledes behandling av saken.

– Det er opp til arbeidsgiver og måtte svare ut et sånt spørsmål. Men utydelig svar kan ofte gi grobunn for spekulasjoner, selv om årsaken er helt legitim.

Avviser forskjellsbehandling

Politiet har tidligere ikke kommentert inngående rundt prioriteringene som ble gjort i forbindelse med Ingebrigtsen-etterforskningen. Nå åpner de imidlertid opp.

– I rapporten etter statsadvokatens inspeksjon hos Sør-Vest politidistrikt blir det beskrevet en situasjon med betydelig ressursmangel, for dårlige avhør, og en oppklaringsprosent på 20 når det gjelder saker som omhandler mishandling i nære relasjoner. Ble Ingebrigtsen-saken et slags svar på den bekymringen?

– Nei. Alle saker blir forsøkt gitt den prioritet sakene skal ha ut fra sakens alvor og karakter, svarer politiinspektør Terese Braut Våge til NRK.

Politiet forklarer at dette er en sak med mange involverte parter, både fornærmede og vitner. Derfor gjennomførte de en stor mengde avhør, og det har vært den viktigste delen av etterforskningen.

– Var det andre 282-saker der politiet brukte like mye ressurser i 2023–2024 som denne?

– Det er andre saker som er kodet § 282 som det har blitt brukt like mye, og også mer, ressurser på i den oppgitte perioden. Disse har imidlertid ikke hatt noen medieinteresse. Noen av disse er svært omfattende og er fremdeles under etterforskning. Saker som dette tar ofte lang tid å etterforske, og det brukes også betydelige ressurser, sier Braut Våge.

– Har politiet opplevd et ekstra oppklaringspress fordi saken har vært så synlig i offentligheten og at det har omhandlet profilerte personer?

– Politiet har i denne saken, som alle andre saker, vært opptatt av å etterforsker både til gunst og til ugunst for siktede/tiltale samt å gi saken en riktig avgjørelse basert på bevisene i saken.